hits

Am I supposed to be okey now..?

Jeg skal være på jobb klokken 7 i morgen. Jeg var tenkt å legge meg tidlig, aller helst med kjæresten på skype. Rart hvordan planer går i vasken.

Gikk for å pusse tennene. Helt ut av det blå kom angsten. 2013, 2013, 2013! Jeg gjorde mitt ytterste for ikke å henge meg opp i det. Pusset tennene. 2013, 2013, 2013! Pusset tennene en gang til. 2013, 2013, 2013! Munnskyll og huske på at kjærest kommer hjem i morgen. 2013, 2013, 2013! Tårer, angst, skjelvinger, febervarme og frysninger. 2013, 2013, 2013! Kniven lå der jeg hadde lagt den. 2013, 2013, 2013! Skalpellen lå der jeg hadde lagt den og. 2013, 2013, 2013! Magen. Det blir aldri dypt der. Jeg er jo forsiktig. 2013, 2013, 2013! Mer og mer. Heldigvis ble det blod på bh'n, den nye! Sprøtt hvordan slike absurde ting kan rive en ut fra situasjonen. 2013, 2013, 2013! Nei! Nok nå! Rosa klut med kaldt vann. Vaske bort blodet.
Helt normalt. Natt til nyttårsaften. Oppkast.

Nå sitter jeg på sengen i stua. Med håndkle på magen for å stoppe blodet. Med en kropp som rister og et hue fullt av kaos. Jeg kan se hjerte slå. Hardt, faretruende.

2013 2013  2013 2013  2013 2013  2013 2013  2013 2013  2013 2013  
! ! !

Faen. Jeg telte komapillene mine isted. 64/100. Jeg har ikke tatt så mange av dem, men jeg la noen i en pose en gang, for å slippe å ta med hele boksen. Aner ikke hvor den posen ligger. Gidder ikke lete heller. Jeg går i 10-12-timers koma av en. Har null kontroll etter to. Hvordan tror du det går med 64? Ut å legge seg i snøen? Mørke tanker. Lettelse. De er små og dritlette å svelge i tillegg. Kunne vel tatt dem alle i en slurk, ihvertfall to.  

Jeg har lovt kjærest å være i live i morgen. Jeg er redd!

27 kommentarer

R.H

30.12.2012 kl.23:52

Hold ut litt lengre, prøv.. <3

T

30.12.2012 kl.23:54

R.H: Jeg vet, jeg må ... men nå kjennes d ikke greit litt engang... Pillene er en håndsrekning unna....
<3<3<3
Uff <3 hold ut! <3

R.H

31.12.2012 kl.00:18

Snakk med noen..<3 Hva skader det vel å være her en dag til? Du kan klare det, jeg vet du er sterk nok <3

T

31.12.2012 kl.00:25

tankekaoset: Jeg skal <3

T

31.12.2012 kl.00:26

R.H: Jeg vet ikke, det skader nå... Jeg skal, du og! <3

R.H

31.12.2012 kl.00:30

<3

NW

31.12.2012 kl.00:31

første gang jeg leser din blogg idag, og det gjør vondt å lese.. hva er du redd for?

T

31.12.2012 kl.00:32

NW: Livet, å leve...

T

31.12.2012 kl.00:32

R.H: <3

NW

31.12.2012 kl.19:52

jeg har sliti med mye ting selv, men kommet meg gjennom det meste..

hva er det som er skummelt med å leve?

nakedwarrior

31.12.2012 kl.21:18

jeg har visst gjort noe som gjorde at jeg fremstod som anonym.. tror dette blir bedre

T

03.01.2013 kl.13:09

NW: Bra du er kommet deg gjennom det...
Hva er det som ikke er skummelt?

T

03.01.2013 kl.13:11

nakedwarrior: så dette nå, så svarer igjen jeg. Godt at du er kommet deg gjennom det vonde. Håper det fortsetter slik for deg...
Hva er det som ikke er skummelt med å leve?

nakedwarrior

03.01.2013 kl.13:23

godt spørsmål :) å lukte på blomster er ikke skummelt, synge i dusjen er ikke skummelt, spise eple er ikke skummelt, å smile er ikke skummelt..å le er ikke skummelt..å være god mot seg selv er ikke skummelt, å være god mot andre er ikke skummelt, drikke te er ikke skummelt, ha en god og dyp samtale med en venn eller to er ikke skummelt..å få en klem er ikke skummelt, å sitte med ryggen inntil et tre er ikke skummelt, å legge på bakken og se opp på himmelen er ikke skummelt, å være glad i seg selv er ikke skummelt, å vanne en plante er ikke skummelt, å plante et frø er ikke skummelt, å gå er ikke skummelt, å hoppe opp og ned i sølepytt er ikke skummelt, å rulle rundt i snøen er ikke skummelt..å la noen du er glad i kile deg på armen er ikke skummelt, å finne ut hvilken egenskaper du har inni deg er ikke skummelt, å bli bedre i noe er ikke skummelt, å legge mange kokosboller på gulvet og legge seg oppå dem er ikke skummelt, å putte en seigmann i hvert nesebor og en i hvert øre er ikke skummelt..hmm kommer du på noe mer?

men det skumleste av det skumle, for meg ihvertfall, er å tenke på at jeg lot de tingene jeg syns er skumle, fange med meg og hindre meg i å leve slik jeg ønsker. Så da er det bedre å stille sånne spørsmål som du gjorde :) hva er ikke skummelt med å leve?

T

03.01.2013 kl.13:32

nakedwarrior: Nå måtte jeg smile. Den var faktisk veldig søt da! Bra svar ;) hehe... Fikk meg til å måtte tenke litt igjennom spørsmålet ditt igjen...
Det skumle med å leve er og har vel egentlig alltid vært det å måtte fortsette. Det og nok en dag skulle stå opp, sette en fot foran den andre, puste både inn og ut og kjenne smerten inni meg, igjen og igjen, dag for dag, gjennom latter og tårer, oppturer og nedturer...Å måtte være en dag til med den hensynsløse, konstante smerten, det er det som skremmer meg med livet...

nakedwarrior

03.01.2013 kl.13:39

Hmm ja...hvor er smerten? sitter den et sted i kroppen? i psyken eller følelsene? er det noen gang den ikke er der?

du får svare om du vil når du vil..skjønner det kan bli mye spørsmål...

glad jeg fikk det til å smile :)

T

03.01.2013 kl.13:54

nakedwarrior: Spørsmål er helt ok ;) Baaare å spørre om du lurer på noe, vil jeg ikke svare, så sier jeg det ;) hehe...

smerten er i nervene, brystet, hodet... Smerten er på en måte under alle følelsene, som havbunnen. Følelsene er bare bølger ovenfor den. Smerten er konstant, den er der alltid og har vært der så lenge jeg kan huske...

nakedwarrior

03.01.2013 kl.14:03

Jeg går ut i fra at du har prøvd det, men hva skjer hvis du vender om å går i mot smerte..altså ikke kjemper imot den, men ser den rett inn i "hvitøye" og på en måte omfavner den... er det mulig eller er det for intenst og jævlig?

er det smerte som i angst eller frykt, apati, kvalme etc? eller er det mer fysisk stikking eller sammentrekning, brenning?

høres kanskje ut som rare spørsmål men som sagt blir det for rart og ille så får vi bare legge en haug med kokosboller på gulvet igjen ;P

T

03.01.2013 kl.16:22

nakedwarrior: Det går ann forsåvidt, men det utvikler seg ofte til angstanfall hvis jeg holder for lenge...
Det er en blanding av frykt og sorg, og fysisk er det som en storm i brystet og kaos i hodet...hvis forklarte noe? :P hehe

nakedwarrior

03.01.2013 kl.21:54

joa det forklare noe det..gir jo et bilde på hvordan du har det. høres ikke godt ut og kan vel til dels minne om hvordan jeg har hatt det før...spes det med storm i brystet og kaos i hode.. genialt at du skriver om det, det hjalp meg mye..selv om det er grusomt å lese det jeg skrev nå..liksom som jeg reiser tilbake i tid igjen og kjenner hele stemningen.

hva er det som er trist/sorgtungt?

T

04.01.2013 kl.02:20

nakedwarrior: Hmm... hvordan kom du deg gjennom det?

Det er ikke noe spesifikt som er trist og vondt, det bare er en sorg jeg bærer med meg, som alltid har vært i meg...

nakedwarrior

04.01.2013 kl.08:51

hvordan jeg kom gjennom det ja..ikke alltid lett å peke på en ting..tror det er en samling av flere

jeg begynte å lese alt mulig om livet og døden, om religion og filosofi og selvhjelp og selvutvikling..også begynte jeg med yoga..så hvis jeg skal peke på en ting som hjalp mye så var det yoga..jeg var et nervevrak når jeg begynte på det egentlig så det var tungt i starten og ikke så gøy..men det rare med det var at etter en yogaøkt så boblet det så mye glede i kroppen min..det var som om kroppen fortalte meg at dette var noe som var bra for meg.

Etter det har det blitt mer yoga, og gått til diverse alternative behandlings former, healing, massasje..jeg vet ikke navne på alle de tingen jeg var innom å snuste på..men så og si alt ga en liten brikke og jeg lærte mer om meg selv.

Også døde moren min for nå 6 år siden..døde av kreft på min bursdag faktisk..det var helt sykt, for å si det mildt..og jeg ble knust igjen..og alt som ikke hadde noe betydning, alt uviktig bare forsvant... heldigvis hadde jeg da noen verktøy jeg kunne bruke..reiki, yoga, meditasjon..og heldigvis hadde jeg gode venner rundt meg som støttet meg..så jeg kom gjennom det...når verste sorge la seg slutta jeg på skolen og reiste til asia..mest thailand og india..ble bort i 9måneder. Var bl.a noen måneder på et retreat senter i Thailand hvor jeg fikk mye terapier og behandling og jobbet dypt med følelser og energi i kroppen..virkelig en dypstudie av kropp, psyke og energi. Lærte meg en behandlings form selv, og en del nye verktøy for å jobbe med megselv.

Det hele toppet seg med to uker i "darkroom retreat" - hvor jeg satt 2 uker i kontinuerlig beksvart mørke å mediterte og jobbet i dypet av min egen psyke og følelser. Utrolig mye jeg kunne sagt om det, både utrolig vakre ting og bisarre ting og fæle ting. De to ukene endte med at jeg de to siden dagene bare lå å gråt og gråt og gråt..en slag propp som løsnet som satt ved magen min..når den løsnet kom det opp noen minner fra barndommen og MASSE tårer og snørr og gørr..det varte de siste dagene i mørket og litt etter jeg kom ut.

Jeg har fortsatt ting å jobbe med i megselv, men jeg tror egentlig alle har det. De som tror de ikke har det har ikke kontakt med seg selv, tror jeg.. Men de får vel nyte denne følelsen av å ikke ha noen issues så lenge det varer... :/

Men jeg har det mye bedre, og har en større forståelse av hva som skjer inni meg, og er blitt flinkere til å slappe av og puste inn i hva enn det er som skjer..akseptere, elske og gi slipp.

Dette ble en lang melding :) vet ikke om det ga noe svar på det du spurte om, håper det

T

04.01.2013 kl.10:55

nakedwarrior: Jeg tror jeg fikk svar ;) hehe... Hørtes ut som du virkelig har tatt tak og jobbet hardt da, det står det respekt av! Hvordan går det nå, er du liksom "kvitt det"?

nakedwarrior

04.01.2013 kl.17:43

"Det" har vist seg å være noe annet enn det jeg opprinnelige trodde det var :) det var mer min holding til "det", mine tanker og følelser rundt det som gjorde det problematisk og til tider jævlig. Så det er forholdet til megselv og "det" inni meg som er forandret, men de gamle mønsterene med problematisk holdninger melder seg fortsatt fra tid til annen..som et gammelt spøkelse som titter innom for å se om jeg fortsatt blir skremt..og noen ganger kjenner jeg på det men som oftes nå tar jeg tak i de holdningen og faktisk prater til dem..sier at de er basert på feil "fakta" og at det ikke r noe sant med dem i det hele tatt., så de trenger ikke komme på besøk lenger.

Det kan jo være litt forskjellige fra person til person..men helt grunnleggende så er det ofte livskraften i oss selv som vi er redd for eller som vi ikke akseptere...kanskje på grunn av kjipe opplevelser vi har hatt eller fordi når vi ´var barn ble vi straffet og kjeftet på for å være oss selv..fordi snakket for høyt, gråt, ropte og skrek og sang eller være full av liv og kraft som barn jo er..

Alle har en enorm kraft og energi inn seg som kan være ganske skummel å kjenne på noen ganger, men eneste måte å finne fred i seg selv er å bli kjent med denne kraften på godt og vondt... for den omfavner alt av gode ting men også alt av tabuer, som f.eks aggresjon, seksualitet, stolthet, selvgodhet etc

Så desto mer jeg akseptere alle sider ved meg selv, og tillater meg selv å være akkuratt det, meg selv :) så går det veldig bra. Jeg merket "det" i meg som før stresset meg og gjorde meg nervøs og redd, nå faktisk gjør meg glad og full av energi...og DET er ganske rart :)

det er en sang med et band som heter songs:ohia som inneholdt en setning som satt seg hos meg når det var mørkt:

http://www.youtube.com/watch?v=5xgKpUKPpmc

"if there is a way out, its step by step through the black"

Med ønsker om en god helg til deg :)

T

08.01.2013 kl.04:29

nakedwarrior: Wow. Jeg må si jeg blir virkelig imponert. Det hørtes ikke ut som den enkleste veien akkurat, men du har virkelig gått og stått på! Står virkelig respekt av det altså...
At det har blitt noe positivt som kan gi deg energi er jo bare det aller flotteste som kunne skje! :D
Veldig fin setning, og det er jo så sant... Sangen var nydelig forresten, tusen takk...

Takk for gode ønsker! Det ble en fin helg og, alt i alt :) Håper du hadde en strålende helg og at du får en fin uke :)

nakedwarrior

08.01.2013 kl.10:50

"Ikke noe som er enkelt er verdt å skaffe seg, ikke noe som er verdt å skaffe seg er enkelt" eller noe sånt ;) husker ikke hvem som sa det, men det er sant. Det er bare en mulig(for meg ihvertfall, tror det er sånn for alle men det er kanskje bare min tro), man må bli sterk, fysisk, psykisk, emosjonelt og spirituelt..og man må bare bruke den tiden det tar, for det er ikke gjort over natta. Men jeg skal love deg, det finnes ikke noe annet i hele verden som vil gi deg like mye som akkuratt den oppgaven.

Ønsker deg også en fin uke:)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv