hits

How (not) to start the new year...

Kvelden 30.12.12 tok jeg en overdose. Jeg skulle ikke død. Uroen som roet seg, var bare et triks. Jeg hadde jo talt pillene, de lå strødd utover ved siden av meg. Snakket stadig med kjærest på face. Min intensjon var å rydde bort pillene, plutselig var de borte. De var ikke i boksen. Vannflaska var tom. Jeg hadde tatt alle, i tre slurker. Jeg fikk sagt fra til kjærest før jeg tok med jakke og røyk og gikk å satte meg ute. Jeg hadde med telefonen. Ikke lenge etter ringte den. En fyr som fortalte at en ambulanse var på vei for å hente meg. Jeg var spydig og frekk. Jeg satt i en snøhaug utenfor huset å ventet på ambulansen, med bamsen trygt i jakka. Jeg ville jo ikke dra dit helt alene. Ipoden i ørene. Samme sang igjen og igjen. "Oh dear, you look so lost"  ("Boston", Augustana)

 

Jeg var inn og ut av bevissthet. Lenge. Ambulansefolka var særdeles ufine, men det vil jeg ikke snakke om. Først var jeg inne på akutten på legevakten (tror jeg), så var det inn på sykehuset. Først akutten der, så inn på intensiven. Der ble jeg liggende i to døgn med full overvåking av hjerte. De var visst redde for meg. Jeg lot meg som regel våkne på dette tidspunktet, men det var ikke alltid jeg våknet såpass at de skjønte det. Jeg hørte mye da de trodde jeg var borte. Dessuten holdt jeg meg ikke våken lenge. Det kom seg utover formiddagen 1. januar. Da kunne jeg holde meg våken lenger av gangen. Jeg fikk beveget meg bittelitt, snakket, og til og med spist litt. Mamma som tilfeldigvis var i Oslo, og (ikke like tilfeldig) hadde fått vite hvor jeg var, hentet meg. Hun kjørte meg hjem og ville ikke dra før kjærest kom. Det var heldigvis ikke så lenge.

Kjærest har vært hos meg og med meg siden. Hun er virkelig verdens aller besteste!
Hvordan kunne jeg gjøre dette mot henne spør du?
Jeg har spurt meg selv, tusen ganger, og helt ærlig må jeg si; jeg hadde ingen kontroll. 

I dag har jeg hatt time hos DPS igjen, ikke med Mr.Psykolog, men med en lege og en psyk. sykepleier. Det gikk vel greit. Heldigvis var de enige om at en akutt-innleggelse nå ikke ville gjøre noe godt. Ny time om en uke, og så en telefon fra Mr.Psykolog en eller annen gang før det. Borte fra jobb ut uka, fant ut at det nok var det lureste. Møte med sjefen på fredag (meg som ba om det), bare for å finne litt ut av hva som skjer videre. Dette er rart.

Heldig som jeg er, har jeg jo verdens beste kjæreste som passer på meg. Alltid. Etter timen i dag tuslet vi litt rundt i Oslo, før vi dro hjem. Her har vi sett filmer (Svaneprinsessen 1 og 2, jippi!), tøyset, koset og egentlig bare hatt det fint med hverandre. Jeg kan ikke si annet enn at jeg har det utrolig godt med henne, og at jeg elsker henne, av hele mitt hjerte <3

 

PS: Takk for fantastisk god støtte. Alt vil bli besvart og satt pris på skikkelig i morgen. Bare vit at det betyr så mye mer enn jeg noengang kan få forklart.

11 kommentarer

Henrikke

03.01.2013 kl.00:18

Håper året forsetter bedre enn det begynte. Føler virkelig med deg <3

God du har din kjæreste det er godt å ha noen som er der for deg på godt og vondt. Tenker masse på deg <3

Elise

03.01.2013 kl.00:23

mange,mange klemmer <3 <3 <3

stay strong <3

Cille

03.01.2013 kl.00:26

Kjære, søte deg. Det er fælt å lese. Fikk vondt i hjerte når jeg satt på sangen, fordi jeg så for meg deg i den vonde situasjonen. Det var en nydelig sang, men trist.

Jeg er så glad for at du har kjæresten og for at dere passe så godt på hverandre. Jeg håper jeg får treffe dere begge to en dag, gi dere en stor god klem. Dere er fantastiske begge to <3

Storklem <33

trappedinthiseternity

03.01.2013 kl.01:06

Jeg er så glad for at det gikk bra. <3

T

03.01.2013 kl.13:22

Henrikke: Vi får satse på det tror jeg..har ikke tenkt noen flere runder dit iallefall. Mørket tok over, men nå vil jeg ha tilbake kontrollen...
Ja, det er virkelig alt i disse dager... Tenker så på deg og, det må du vite <3 Ønsker oss begge, faktisk, et nydelig år, med mange fler i vente <3

T

03.01.2013 kl.13:22

Elise: <3<3<3 Tusen hjertelig...og mange gode klemmer tilbake <3

T

03.01.2013 kl.13:25

Cille: Sangen har vært med meg siden jeg var vel 17 år, tror jeg. Den er sår og nydelig ja, men den holder et løfte om bedre dager, og jeg håper det er nen av dem som kommer nå, ikke bare for meg selv, men for alle oss som har hatt det tøft i vinter... <3
Jaa! Det håper virkelig jeg og, det ville vært utrolig koselig! Vet du, du er virkelig fantastisk du og <3<3<3

T

03.01.2013 kl.13:25

trappedinthiseternity: tusen hjertelig takk <3

Luna Ranowe

03.01.2013 kl.21:47

uff vennen min! det er ikke bra men godt at du fikk hjelp, er så glad at du enda er i live<3<3 btw kjempe bra sang<3<3 jeg er her for deg venne<3<3 god bedring<3<3

T

04.01.2013 kl.02:21

lifemakesmesad: Åee <3 Skjønningen! <3 Tusen takk, virkelig... Formen fysisk er heldigvis rimelig bra ;)
Alltid her for deg og <3

Luna Ranowe

04.01.2013 kl.19:10

det er bra<3<3 åee, takk<3 <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv