hits

Sprettball

Er det ikke rart hvordan det kan g fra null til hundre, fra bunn til topp, p nesten ingen tid i det hele tatt?

Jeg fler meg egentlig noenganger ganske s lik en sprettball. Jeg er vel omtrent like stabil ogs tenker jeg. Som om noen en gang holdt meg hyt og kastet meg s hardt som mulig mot bakken. Jeg spratt opp igjen, hyt og flott, men det ble nok et hardt smell i bakken. Igjen spratt jeg opp, ikke like hyt og flott denne gangen, men fortsatt p vei mot himmelen. Igjen fallt jeg, og igjen spratt jeg opp. Rart hvordan fallhyden ble mindre og mindre, mens krasjet ble vondere og vondere. Som sprettballer m, stopper de til slutt. Jeg kjente at jeg gikk mot min ende, og at det nesten ikke var sprett igjen.
Kanskje var det akkurat det som skjedde denne dramatiske inngangen i det nye ret. Kanskje stoppet jeg sprette - da jeg tok pillene - kanskje plukket noen meg opp og kastet meg hardt i bakken - da jeg flt inn og ut av bevissthet - kanskje var det derfor jeg plutselig fikk ny sprett - nytt hp - og spratt til himmels igjen - da kjrligheten reddet meg - Kanskje er jeg en sprettball, p sett og vis...


Jenta mi har vrt her. Vakre kjresten min. vre med henne er det beste som finnes.
Hun gjr meg lykkelig.Det fles sprtt, rart, spennende og absolutt helt fantastisk herlig kunne si det:
Du gjr meg lykkelig.
Og det er ingen lett bragd, iallefall ikke etter den turbulente starten dette ret fikk...


- Kjrest,

My reason to hope
My reason to be brave
Den finaste eg veit
Du og jeg er alltid vi

Jeg elsker deg!

Just keep smiling og avslutt lesingen her...


Jah, den lykkerusen varte jo lenge.
Mamma ringte. Det var fem minutter det og s hadde jeg lagt p fordi jeg rett og slett ikke orket hre mer om hvordan mitt skalte selvmordsforsk handlet om henne. Jeg vet at hun ikke mener noe vondt med det, men det er faen ikke godt likevel. Da hun kjrte meg hjem p tirsdag s lagde vi en avtale. Etter mye om og men, fordi hun s gjerne ville snakke med min psykolog, og DPS og akutteam og alle som hadde noe med meg gjre. Jeg var lite interessert. Disse folka har taushetsplikt for en grunn. Hun tilbd seg vre med (prvde vri seg med) p DPS-timen jeg hadde i gr.
"Mamma, det er en time. Det er min time. Jeg vil ha den for meg selv."
Hun skjnte det, sa hun, men klarte ogs lire av seg at:
"Hva om jeg og trenger noen snakke med, tror du dette er lett for meg?"
Kanskje det bare er meg som har gtt oppi det i over 23 r, men hun gjr meg virkelig gal.

Uansett, avtalen var at jeg skulle f timen min i fred, og at hun skulle f lov ringe ned til DPS snakke med psykologen min og spr han om de tingene hun lurte p (som hun selv mente var praktiske, men som faktisk gr inn i psykologens vurderinger av meg). Hvem tror du ikke kom ut da jeg satt p venterommet rett fr timen min? Jo det var da min kjre mor, som hadde vrt snakket med psykologen min. S min lille, enslige, korte time (som skulle vre plaster p det ganske pne sret etter mitt skalte selvmordsforsk), ble da handle mest om henne. Heldigvis var legen enig i at det var bak ml av henne, at dette faktisk skulle vre min tid.

"Jeg holdt p miste dattera mi!"
For det frste, det gjorde du ikke. For det andre, virkelig, ditt forsvar til at jeg sier at du fr alt til handle om deg, begynner med hvordan dette handlet om deg... Nei takk. "Takk til deg, hade bra," sa jeg og la p. Trene randt og frustrasjonen kokte over. Sendte melding og sa som sant er at;
"jeg tror det er best at vi ikke snakker n, for jeg vil kun si ting jeg kan komme til angre p."

Hun er nett som ssteren min.
De lever i en verden der alt snurrer rundt dem.
Det er ganske slitsomt leve rundt.

Som sm barn...

5 kommentarer

Perle.

03.01.2013 kl.16:17

Hper det gr bedre med deg kjre deg, har vrt urolig for bde deg og kjresten din! Godt dere har hverandre <3 Sender deg masse kjrlighet <3

Hope

03.01.2013 kl.16:43

Nydelige deg <3 Jeg er s glad i deg <3

Skjnner det er vanskelig iforhold til moren din osv :/ jeg hper det ordner seg.

St p <3 Du er en fantastisk person.

emmy.

03.01.2013 kl.17:33

uff, det er slitsomt leve i en slik sprettballtilstand. jeg er utrolig glad for at noen kastet deg igjen, s du kunne fly opp og ikke forsvinne helt.. uff, jeg ble s urolig av se hva du hadde skrevet, og er glad det ikke ser s fryktelig ille ut n - snn sett bort ifra det med moren din.

snne mdre kan vre innmari plagsomme, uff alts. de vil vel sikkert bare det beste for barna sine, men nr alt snurrer rundt dem selv og de ikke selv forstr at de ikke gjr noe godt p den mten, er ikke alltid like greit. hper det ordner seg litt. og du er utrolig heldig som har snn en god kjreste! og som hope sier: st p! du er sterk.

forresten, tusen takk for kommentarene dine, de varmer :)

T

04.01.2013 kl.02:26

emmy.: Ja, jeg er sliten n, det kan jeg innrmme.. :/ Ikke meningen og urolige deg...men ja, det gikk jo fint...
Det med mamma er bare som det er, det gr egentlig ikke s inn p meg lenger, det er mest irriterende der og da, ogs er det med p slite meg ut, ellers s fr hun bare styre p, hun bor heldigvis i en annen by enn meg s :P
Kjrest er fantastisk! Ja, jeg er virkelig heldig...
wwe! S godt hre, tenker jo p deg vet du...

T

04.01.2013 kl.02:28

Hope: Herlige, vakre du da... Jeg er virkelig glad i deg og! <3
Uff ja, tror nok d bare er som d er...men men...
Takk vennen, det er s absolutt du og <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv