hits

Når det blir så mange inntrykk at jeg blir uttrykksløs

Det blir ingen oppfølging, og foreløpig heller ingen sovepiller. Det var som forventet. 
Jeg fikk litt mer forklaring denne gangen da. Psykologen min er usikker på hva slags behandling som er best for meg, og han vil gjøre seg ferdig med utredning først. Det eneste er, at siden vi holder på med utredning, og jeg ikke har noen andre, så har jeg i all hovedsak ingen å prate med en stund fremover. Det er forsåvidt greit. Meg og hodet mitt kan surre litt på egenhånd vi. Vi klarer oss alltid.
Ble tilbudt mer av komamedisinen (som jeg så fint kaller den), istedenfor innsovningspillene jeg ba om. Mer av pillene jeg tok overdose på. Nei takk. Da ble jeg litt irritert. Jeg skjønner godt at de ikke stoler på meg med piller nå, og greit at de andre anses som tryggere. Men hallo?! Jeg vil ikke ha flere av dem! Jeg sa ifra da. "Nei. Jeg sovner ikke av dem, jeg forsvinner. Jeg kjenner dem i dager. Nei." Jeg skal få et møte med overlegen da, så jeg kan snakke om pillene. Så fint. 

Hadde en psykologistudent der å så på i dag. Han så rart på oss når Mr.Psykolog bare lo da han spurte om jeg noen gang hadde gjort noe impulsivt. Jeg lo med og svarte at nei, det hadde jeg vel aldri gjort. Fikk da tilbake ett lattermildt: "Har du noen gang løyet til psykologen din?" Han blunket til meg, så smilte vi og fortsatte på utredningen. Glad han kan le litt med meg. Utredning er faktisk ganske så kjedelig. Håper ikke det vil ta altfor lang tid.

Mr.Psykolog spurte om tomheten. Jeg ante ikke helt hvordan jeg skulle forklare det, så jeg sa det slik: Det blir som maling. Som om følelsene er farger, og hvis du blander for mye, for mange, så blir det sort. Tomheten er det sorte. Så fullt at det blir tomt. - Han sa det var et fint bilde. Så da fikk jeg vel forklart meg greit.

 

Jobb igjen ikveld. Kort vakt, men jeg er flink å jobber litt ekstra igjen. Stiller opp. Snart skal jeg klare meg selv igjen. Bare gi meg litt tid. Jeg skal bare stable meg på beina igjen.

2 kommentarer

Cille

16.01.2013 kl.23:10

Det med tomhet var veldig veldig godt forklart <33 Nydelige vennen min, de kan ikke la deg gå uten noen oppfølging. Hva for en verden er det vi lever i ? Herregud, det er ikke lenge siden du hadde en intox og nå skal du liksom stå helt på egne bein.

Jeg er så glad for at du har kjæreste og at hun har deg. Dere må passe godt på hverandre!!

Stooor klem <3

T

17.01.2013 kl.12:59

Cille: Nåwh! Takk <3
Jeg har jo timen med psykologen en gang i uka, så sånn sett er det jo noen som ser til meg jevnlig...men siden vi holder på med utredningen, så blir det lite oppfølging uansett. Jeg kan jo ta opp noe, om d er noe spesielt da, men ja. Jaja, meg og hodet mitt klarer oss vi, tror jeg ;)

Håper vi kan passe litt på deg og vennen <3
Klem <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv