hits

Mer venting, mer usikkerhet

Hadde time hos dps igjen idag. Den gikk greit nok. Mr. Psykolog visste ikke så mye mer om hva som kom til å skje videre, eller hvor lang tid det kom til å ta. Han skulle finne ut av mer til neste gang. To uker til. Jada, det er sikkert greit. Klarer meg jo så flott på egenhånd... *kremt*

Jeg tror jeg sa vet ikke tusen ganger i dag. Klarte ikke sette ord på noe. Jeg syns det er vanskelig å snakke med han nå, siden jeg vet jeg skal slutte der uansett. Hva er vitsen liksom? Hvorfor fortsette med noe jeg vet jeg skal slutte med? På en annen side, hva er alternativet?

Jeg vet hva jeg må si neste gang. Setningen gikk igjen og igjen rundt i hodet mitt etter timen. "Jeg er redd for fremtiden"

Så nå må jeg klare meg igjennom to uker uten behandling, fylt med ventetid og usikkerhet. Faen. Jippi... 

14 kommentarer

apologize

30.01.2013 kl.20:07

Jeg vil være her hele veien kjære jenta mi, i ventetiden og ellers - du skal ikke måtte gå alene gjennom noe! Jeg vet du er redd for fremtiden, men du skal ikke måtte møte den alene heller, for jeg er med deg hvert eneste skritt du må ta, både bakover og fremover! Jeg skal aldri svikte deg, skal aldri la deg srå alene, aldri! Jeg er kommer for å bli, på godt og vondt - alle dager, alle årstider, alle stunder! Jeg blir her, så lenge du ikke gir opp for godt! For det vil jeg ikke overleve, virkelig ikke! :'/ <3

Jeg elsker deg høyere enn det høyeste, mer enn hva jeg noen sinne får vist (for d går ikke ann å vise), umulig, for d e så ekatremt mye og så sterkt - men jeg vil aldri stoppe med det! <3<3 Du betyr alt for meg, min sterke og nydelige jente <3<3 Husk : du er hele verden for meg og aldri alene :*

sadalone

30.01.2013 kl.20:55

Oy, to uker uten behandling er lenge :/ husk at jeg er her om du trenger å prate. Bare ikke finn på noe dumt! Sender deg en klem <3

T

30.01.2013 kl.21:05

apologize: Nåmmen jenta mi da <3 jeg har lovt deg å ikke dra, så jeg skl ikke det. Alt for deg, vet du. Og det siste du fortjener er å bli forlatt på den måten...den smerten kan jeg ikke gi deg, virkelig ikke. Jeg vet jeg ikke er alene, jeg kjenner din nærhet i hjertet mitt <3<3<3
Vi skal klare det vi, vi skal vinne mot lidelser og mørket. Kjærligheten vår er så sterk, og den skal fortsette å gi oss styrke.
Du kan heller aldri dra fra meg, ikke på den måten.. Bare tanken gjør meg kvalm og svimmel... Det går ikke uten deg. Jeg hadde kommet rett etter!
Jeg elsker deg, høyere enn himmelens himmel <3<3<3

T

30.01.2013 kl.21:07

sadalone: jah..har liksom syns en uke var lite :/ men må jo slutte hos han, så det er vel en slags nedtrapping tror jeg. Eller så er han lei av meg.
Setter så stor pris på det gullet <3 Nei, jeg skal gjøre mitt aller beste.. Ikke du heller! <3<3<3

ltme

30.01.2013 kl.22:41

Herregud, 2 uker uten noe som helst?? :/ Skjønner det virker helt uoverkommelig akkurat nå. Men det skal gå. Det kommer til å gå fort noen ganger og sakte andre ganger, men det går. Det må det, for du er alt for god til å bli borte! Tenk når to uker har gått og du har klart å komme deg igjennom dem. Da kan du se stolt tilbake og si at du faktisk greide det! Er her, godeste vennen. Snakk med meg når som helst, you know where to find me <3<3

Kjære dagbok.

30.01.2013 kl.22:52

<3

Cille

30.01.2013 kl.23:54

Kanskje han vil prøve å se hvordan det går med kun 1 time annenhver uke. Jeg synes du skal si til han neste gang at det er tungt og vanskelig å ha time så sjeldent. Jeg synes det er altfor lite og skjønner godt at to uker virker uoverkommelig.

Vær mye sammen med kjæresten, husk på de små gledene i livet og pass på deg selv søte venn <3

T

31.01.2013 kl.01:12

ltme: Jepp..altså det går vel, jeg klarte det jo sist gang (ehh...altså hvis vi ser litt bort ifra intoxen :P ) Men jeg skal klare det. Jeg skal fylle dagene med vakre mennesker (du er absolutt inkludert der) og prøve å gjøre så mye positivt som mulig. Jeg skal prøve å finne en plan b, slik at hvis det går til helvete med søknad og greier, så klarer jeg det og..
Ja, når de to ukene er godt så skal jeg se meg fornøyd tilbake å fortelle meg at jeg klarte det. Jeg er sterkere enn jeg føler meg. Hihi, ja det gjør jeg. Betyr så mye at du sier det vennen <3

T

31.01.2013 kl.01:14

Kjære dagbok.: <3

T

31.01.2013 kl.01:19

Cille: Ja, tror det er nedtrapping, siden jeg må slutte å gå til han uansett. Tror ikke han vil la meg gå å surre helt uten oppfølging, men tror ikke han vil ha for mye tid med meg heller, slik atjeg blir "avhengig" som han "så pent" sier... Det virker utrolig lenge nå, og sist gikk det jo *kremt* ikke akkurat perfekt når det var lang tid mellom... Men jeg skal klare det, jeg har da klart mye værre ting enn det...
Heldigvis er jeg omringet av nydelig mennesker, både her på bloggen og i fysisk nærhet. Jeg skal kjempe for dere <3 Er så mye med kjæresten som vi får til, og det gjør alt bedre <3
Pass på deg selv du og vakre <3

Cille

31.01.2013 kl.01:27

Har fått høre den der jeg også, at jeg ikke må bli for avhengi. Men det er godt ment da, de vil at vi skal klare å stå på egne ben.

Får du en ny behandler nå da eller?

Jeg heier på deg og tror du klarer dette. Til slutt kommer du sterkt ut av det <3 Klem

T

31.01.2013 kl.01:40

Cille: Ja så klart, og det er jo en bra ting. Skal jeg en dag bli frisk, så må jeg jo klare meg alene i to uker. Jeg sliter med å snakke med han om dagen uansett, så sånn sett er det ikke så farlig. Det er mest det at jeg helst skulle hatt noen svar, noe å forholde meg til før det har gått to uker... Men jeg får vel bare vente :/
Skal søkes inn i helt nytt behandlingsopplegg. Men jeg vet ikke hvor lang tid søknadsprosessen er, om jeg får plass, når og hvordan det blir... Er veldig mye jeg ikke vet rett og slett. Føles litt som om hele fremtiden min er kastet i luften. Venter bare på å se hvor og hvordan ting lander egentlig... Hvis jeg får avslag, så aner jeg ikke hva som skjer. Er redd for å bli stående alene da, men som sagt, jeg vet ikke...
Tusen takk snuppa <3 Støtten betyr alt <3 klem

Cille

31.01.2013 kl.02:09

Den ventingen og uvissheten er så frustrerende!! Jeg håper du får noen svar neste gang du er hos han.

Du får ikke avslag, du trenger hjelp og du fortjener hjelp. Jeg kjenner meg godt igjen i den redselen for å bli stående alene uten hjelp, men det skal ikke skje.

Er her for deg vennen, alltid, husk det :) Klem <3

T

31.01.2013 kl.12:25

Cille: Mhm..Håper virkelig jeg og, han sa han skulle undersøke det da, og han pleier å gjøre det han sier han skal gjøre, så tror nok jeg blir litt klokere da.
Mr. Psykolog sa at det ikke var noen grunn til at jeg ikke skulle få plass, men han kunne jo selvfølgelig ikke love noe. Mest sannsynlig så får jeg ikke avslag, men jeg trenger å være forberedt på muligheten, hvis ikke kan det knuse meg helt...
Jeg vet gode, nydelige, fantastiske deg <3 Klem <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv