hits

Maybe tomorrow

Today has been an empty day
So I'm sorry for all that I did not do
I wish I was different
I wanted better for you

Leaving todays darkness behind
Hoping for more strength in the new day
I'll keep trying to make it right
Maybe tomorrow I'll find a new way

Skrevet for en stund tilbake, men det fltes passende idag.

Flukten til kjrest igr var lurt. Natten ble trygg og god. Dro fra hverandre rundt halv ett. Jeg endte opp med en tur p gravplassen, bare fordi jeg trengte det. G rundt blandt dden og de aller srgeligste skjebner. For minne meg selv p hvor skjrt livet er, og hvor sr dden er. Det er ingen vei tilbake igjen. Ble en lang busstur etterp, fr s surre rundt i sentrum fr jeg endelig tok banen hjem.
Kom hjem, s kaoset, pustet dypt og satt meg ned med litt mat og Grey's Anatomy. Jeg fler meg rett og slett overveldet av alt som m gjres, ordnes, fikses, ryddes, skaffes ... osv... Det hjelper ikke at jeg egentlig ikke klarer tenke p stort annet enn timen min hos nye DPS'n. Jeg lurer flt p hvordan det blir, hvordan det gr, hva som skjer og hvordan nye behandler er. Det er fryktelig mange tanker. Og utrolig mange ting. Snart blir det legge livet i bokser igjen. Det jeg hater mest av alt.

Det er s usannsynlig mye drastisk, livsendrende ting som skjer om dagen. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom og klare alt. Det er milevis med punkter p ting som krever min oppmerksomhet og energi. Jeg har ikke krefter. Jeg sliter. Dagene er ikke lette. Alt som skjer er utrolig vanskelig for meg. Det er krisetilstand i kroppen min. Depresjonssymptomene sniker seg innp, og jeg har mer enn nok med kjempe krigen mot skadetrangen. Og jeg er i mellom behandling i enda en uke til. Da blir det starte enda en ny prosess med stole p, pne seg for, bli kjent med, komme igang med, og forhpentligvis, f litt hjelp av etterhvert.
Ved siden av alt s vil jeg s gjerne holde meg litt samlet. Ikke bekymre, spesielt familien, altfor mye. Ikke vise for mye svakhet. Smile og vre litt glad og positiv innimellom. Treffe folk, bruke litt tid med alle jeg er glad i. Det er ikke lett. Balansen min har aldri vrt det helt store. Jeg gr p en syltynn line og sjonglerer 1000 baller. Midt oppi alt ett sted s er det jo jobb ogs. Ja, og jeg er blakk. Nevnte jeg krise?
Jeg syns faktisk ikke det er s rart at jeg er sliten. Utmattet og overveldet.

Heldigvis har jeg kjresten som alltid har noen trstende ord og en varm klem p lager. Uansett hvor ille ting er, s er det alltid noe fint finne i armene hennes, i boblen vr. Jeg er evig takknemlig for kjrligheten vr ♥ Elsker deg :*

2 kommentarer

BareC

07.03.2013 kl.03:08

Skulle s gjerne gitt deg en ekte klem <3 Jeg er s glad for at du og kjresten har hverandre oppi alt det vonde og vanskelige. Hold p de gode flelsene du har nr du er sammen med henne.

Jeg tror det kommet til g bra p det nye dps`et.

<3<3<3

T

09.03.2013 kl.00:34

BareC: we! Skjnningen min <3 Det skulle jeg virkelig nskt vi kunne! <3 M f det til, s fort ting kommer i orden litt, s m vi f det til!
Jeg ogs, hun er absolutt det beste som har hendt meg... Prver gjre det, de gir meg iallefall mye der og da..
Tror egentlig jeg og. Bare i min natur, dessverre, vre skeptisk. Dessuten m jeg forsvare meg litt, s jeg ikke blir altfor skuffet om d skulle g drlig...

<3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv