hits

Maybe tomorrow

Today has been an empty day
So I'm sorry for all that I did not do
I wish I was different
I wanted better for you

Leaving todays darkness behind
Hoping for more strength in the new day
I'll keep trying to make it right 
Maybe tomorrow I'll find a new way 

 Skrevet for en stund tilbake, men det føltes passende idag.

Flukten til kjærest igår var lurt. Natten ble trygg og god. Dro fra hverandre rundt halv ett. Jeg endte opp med en tur på gravplassen, bare fordi jeg trengte det. Gå rundt blandt døden og de aller sørgeligste skjebner. For å minne meg selv på hvor skjørt livet er, og hvor sår døden er. Det er ingen vei tilbake igjen. Ble en lang busstur etterpå, får så å surre rundt i sentrum før jeg endelig tok banen hjem. 
Kom hjem, så kaoset, pustet dypt og satt meg ned med litt mat og Grey's Anatomy. Jeg føler meg rett og slett overveldet av alt som må gjøres, ordnes, fikses, ryddes, skaffes ... osv... Det hjelper ikke at jeg egentlig ikke klarer å tenke på stort annet enn timen min hos nye DPS'n. Jeg lurer fælt på hvordan det blir, hvordan det går, hva som skjer og hvordan nye behandler er. Det er fryktelig mange tanker. Og utrolig mange ting. Snart blir det å legge livet i bokser igjen. Det jeg hater mest av alt.  

Det er så usannsynlig mye drastisk, livsendrende ting som skjer om dagen. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom og klare alt. Det er milevis med punkter på ting som krever min oppmerksomhet og energi. Jeg har ikke krefter. Jeg sliter. Dagene er ikke lette. Alt som skjer er utrolig vanskelig for meg. Det er krisetilstand i kroppen min. Depresjonssymptomene sniker seg innpå, og jeg har mer enn nok med å kjempe krigen mot skadetrangen. Og jeg er i mellom behandling i enda en uke til. Da blir det å starte enda en ny prosess med å stole på, åpne seg for, bli kjent med, komme igang med, og forhåpentligvis, få litt hjelp av etterhvert
Ved siden av alt så vil jeg så gjerne holde meg litt samlet. Ikke bekymre, spesielt familien, altfor mye. Ikke vise for mye svakhet. Smile og være litt glad og positiv innimellom. Treffe folk, bruke litt tid med alle jeg er glad i. Det er ikke lett. Balansen min har aldri vært det helt store. Jeg går på en syltynn line og sjonglerer 1000 baller. Midt oppi alt ett sted så er det jo jobb også. Ja, og jeg er blakk. Nevnte jeg krise?
Jeg syns faktisk ikke det er så rart at jeg er sliten. Utmattet og overveldet.

 

Heldigvis har jeg kjæresten som alltid har noen trøstende ord og en varm klem på lager. Uansett hvor ille ting er, så er det alltid noe fint å finne i armene hennes, i boblen vår. Jeg er evig takknemlig for kjærligheten vår ♥  Elsker deg :*

2 kommentarer

BareC

07.03.2013 kl.03:08

Skulle så gjerne gitt deg en ekte klem <3 Jeg er så glad for at du og kjæresten har hverandre oppi alt det vonde og vanskelige. Hold på de gode følelsene du har når du er sammen med henne.

Jeg tror det kommet til å gå bra på det nye dps`et.

<3<3<3

T

09.03.2013 kl.00:34

BareC: Åååwe! Skjønningen min <3 Det skulle jeg virkelig ønskt vi kunne! <3 Må få det til, så fort ting kommer i orden litt, så må vi få det til!
Jeg også, hun er absolutt det beste som har hendt meg... Prøver å gjøre det, de gir meg iallefall mye der og da..
Tror egentlig jeg og. Bare i min natur, dessverre, å være skeptisk. Dessuten må jeg forsvare meg litt, så jeg ikke blir altfor skuffet om d skulle gå dårlig...

<3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv