hits

Nestenaksept

Er jeg sånn her på grunn av diagnosen,
eller har jeg diagnosen på grunn av at jeg er slik?

 

6 kommentarer

apologize

10.02.2013 kl.20:23

Det samme har jeg også lurt på såå mange ganger vennen min, ikke angående deg - for du er perfekt uansett hvordan det henger sammen! <3 For du er nydelig på innsiden og utsiden, det er bare du for meg <3 Du varmer hjerte mitt, alltid! :* Og skulle så ønskt jeg kunne svart deg på hvordan det er med det du spørr deg og andre om her... Men det viktigste for meg å si er : du er ingen diagnose! Og en diagnose settes for å kunne hjelpe mennesker. Ofte kan det nesten føles som en straff og en merkelapp... MEN, du er verdifull, vakker, nydelig, betydningsfull og den beste kjæresten som finnes - jeg elsker elsker elsker DEG! :* Vil alltid være her for og med deg! Sammen skal vi slå diagnosene under bakken, og leve sammen, meg og deg <3 :*

sadalone

10.02.2013 kl.21:51

Godt spørsmål. Vanskelig å si. Men du er deg, og det er det viktigste <3

mywayback

10.02.2013 kl.22:03

Det er et utrolig godt spørsmål søteste! Men det aller viktigste er at du vet at DU er ikke psykdommen din og psykdommen er ikke deg. Du er fantastisk, og en dag har ikke diagnosene noe de skulle sagt lengre uansett, for du har kjempet deg over dem alle <3

T

11.02.2013 kl.12:03

mywayback: Å jeg vet vennen, det er så godt at du sier det... Ja, en dag skal jeg være diagnosefri <3 Takk for støtten, det betyr mye <3

T

11.02.2013 kl.12:03

sadalone: Søta mi <3<3<3

T

11.02.2013 kl.12:06

apologize: Jammen skjønningen min da <3<3<3
Du er perfekt. Du er helt perfekt for meg faktisk. Jeg elsker deg, hle deg, alt ved deg <3
Ja, vi skal komme oss videre fra dem, en vakker dag. Og inntill da, så får vi bare nyte at vi kan være så gale og ustabile som vi bare vil, for vi har jo diagnosene som sier vi er d uansett ;) Vi skal leve vårt gale liv sammen <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv