hits

Drittdag

Ser ut det skitne togvinduet
På grått og snøtungt landskap
Jeg svelger gråten, igjen
Dratt fra kjæresten, fra lyspunktet
Rett fra reise og vakuum
Til jobb og brutte forpliktelser
Forventninger jeg ikke klarer å møte
Jeg er milevis unna
Bortreist fra min egen tilværelse
På langtur bort fra virkeligheten
Jeg vet godt hvor jeg finner den
Skulle ønske den ville forsvinne
Så slapp jeg
Kanskje
Magen er oppblåst av alt jeg ikke takler
Av alt som ikke funker
Av meg
I min håpløshet
Med min håpløshet
Lungene fylles
Sakte og smertefullt
Av den sorte seige massen
Fri pust er et lukket kapittel
Jeg drukner i håpløsheten
Har kavet så lenge
At jeg ikke lenger aner
Om jeg drukner meg selv
Eller om jeg bare drukner
Dette skrev jeg i to-tiden i dag. Lite visste jeg om at dagen skulle bli værre. Jeg hadde bare følelsen. Heldigvis er jeg nå på vei tilbake til kjæresten. Jeg ba så pent om å få søke tilflukt. Jeg orker ikke tanken på å sove i kaoset hjemme. Ikke etter denne uendelige dagen. Det er sent, jeg burde latt kjærest sove, men jeg ville ikke være alene. Det er godt, helt nydelig faktisk, å tenke på at jeg i natt kan falle sammen i armene til jenta mi.

3 kommentarer

apologize

06.03.2013 kl.00:40

Kjære, ikke tenk sånn <3 Jeg hadde nok ikke lagt meg til å sove igjen uansett ;* Bare husk, jwg elsker deg, alltid <3

T

07.03.2013 kl.01:24

apologize: Jeg vet...men du vet... Men, jeg er veldig glad for at jeg rømte til deg, og at du alltid tar meg i mot med åpne armer. Visste du at du er verdens aller besteste, både kjæreste og menneske? Du er det, nemlig. Og jeg elsker alt ved deg, du er helt perfekt for meg <3

apologize

10.03.2013 kl.21:53

Jeg vil alltid ta imot deg med åpne armer, alltid. For du er alt for meg. Virkelig alt. Det er du som får meg til å henge sammen. For lang tid uten deg, så begynner alt å skrante igjen... Nei det visste jeg ikke... Jeg elsker hele deg av hele meg, i all evighet <333

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv