hits

Om å spise biler med fruktsmak istedenfor å spise piller med bitter ettersmak.

Andre timen hos nye dps unnagjort. Surrer i Oslo. I timesvis. Treffe kjærest, men d er enda en time til. Gruer meg. Bare surre her alene i det som virker som et hav av piller og skarpe gjenstander. Poilitiet. Sukk. Smile pent å gå forbi. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet ikke hva jeg driver med. Jeg må ta et valg snart. Problemet er at jeg har ikke noe valg.

Timene er greie. Jeg vet ikke helt hva annet jeg skal si om dem. Første timen var jo bare "Hei jeg er meg og du er deg" -bli kjent ting. Oppsett av videre timer. Denne timen var gjennomgang av opplegget jeg kan starte i mai, og kriteriene. Problematferd. Blæ. Ny lekse. Vanskelig lekse. Noen som vil gjøre den for meg?

Jeg vet jeg må dette. Jeg vet behandlingen er nødvendig. Jeg er redd det kommer til å slite meg ut. Men jeg er allerede utslitt, så hva har jeg å tape?

Føler meg som ingenting. Jeg klarer ingenting. Er bare tom og vanskelig. Ubrukelig. Liten, men likevel så altfor stor. Tar opp for mye plass. Ubetydelig. Annenrangs. Kanskje tredje. Sist uansett. Jeg blir fanget i mitt eget speilbilde. I bussruten, glassdører, vindu, mobilen... Jeg er over alt. Kommer ikke unna. Jeg trollbindes av den endeløse tomheten som er i øynene mine. Jeg slipper meg ikke fri.

2 kommentarer

mywayback

18.03.2013 kl.21:39

<3 Vakre du, du fortjener så utrolig mye bedre <3

Du er så utrolig viktig for så mange, og jeg håper du en gang klarer å se det <3

Styrkeklem:D

BareC

19.03.2013 kl.04:18

Tenker masse på deg vennen <3 Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for at du fikk det bedre, for det fortjener du!! <3<3 Jeg er glad i deg skjønne, vakre, snille, fine, gode deg <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv