hits

Comfortably uncomfortable

Laget mat etter jobb. Omtrent fire timer siden. Brant meg, ikke med vilje altså. Ikke noe ille heller. Nå gjør det jævlig vondt. Det er deilig. Faen...

 

Ser serier. Rømmer inn i noen andres innbilte virkelighet.

Running away from my wonderfull life that I hate... 
Running so I wont actually leave.

 

Kan jeg værsåsnill få lov til ¨si at jeg tror ikke jeg orker mer, uten at noen bekymrer seg?

8 kommentarer

Henrikke

28.03.2013 kl.01:12

Viss du har aloe vera så kan det roe det ned ganske fort:-)

apologize

28.03.2013 kl.01:12

<3<3<3

T

28.03.2013 kl.01:25

apologize: <3<3<3

T

28.03.2013 kl.01:26

Henrikke: Har ikke ;)

Henrikke

28.03.2013 kl.07:38

Det var dumt...

Go natt<3

Lisa

28.03.2013 kl.17:47

Å glane tv-serier må være en av de beste terapiformene man har for å klare å holde ut livet.. Skulle nesten fått det på blå resept!:p

Huff, høres ikke godt ut! Håper det ikke var for ille.

Det er kanskje liten trøst i å si at det blir bedre, når man blir overfalt at tanker som forteller det motsatte. Men jeg veit at når det letner litt, så vil det være lettere å se klarere, se litt lysere. Håper du blir bedre igjen fort<3

T

29.03.2013 kl.13:04

Lisa: Haha, ja det er jeg helt enig i! Serier og disney-filmer. Noen ganger er det alt. Kanskje jeg skal spørre om jeg kan få igjen pengene på frikortet ;) hihi...

Det er kanskje liten trøst, men det er godt du sier det likevel <3 Takk :)

T

29.03.2013 kl.13:04

Henrikke: Gikk fint, er bare ett bittelite rødt merke :)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv