hits

Hakk i plata

Sliten. Igjen. Formen er blitt bedre. Energien lar vente på seg. Jeg prøvde meg på jobb igjen idag. Jeg tror det var en god idé. Litt usikker. Det har gått greit nok, tatt masse pauser. Noen små og noen større. Optimalt er det iallefall ikke. Nå er jeg utkjørt. Kroppen er slapp, leddene verker og hodet er surrete. Jeg skjønner det ikke. Hvor er energien min?

Får se imorgen da, hvor lurt dette jobbgreiene var. Akkurat nå blir jeg sittende fast i altfor mange negative og vonde tankespiraler. Helst skulle jeg droppet alt. Gjemt meg under dynen, i mørket. Forsvinne i altfor høy musikk. Inn i en verden der ingen når meg. Jeg vil skrike, men har ingen luft i lungene. Det kjennes som om jeg må krype. Herregud, jeg er så tom!

Skal ingenting i morgen da. Like greit, kanskje. Terapitimen er avlyst, for mrs. Behandler er syk. Jeg kunne enkli godt hatt den timen, men tror det går fint uten. Det rare er, at jeg egentlig har det så bra om dagen. Alt er jo så fint! Å nei, det er ikke ironisk ment.

 Sprøtt. Skadetrangen er tilbake. 4. dagen. Jeg har ikke gjort noe utav det. Snakket med Kjærest istedenfor, brukt ferdigheter, vært flink. Idag har det ikke vært sååå ille. Mer tanker og mindre trang. Jeg håper den gir seg helt snart. Det er vanskelig å stå i mot. Holde ut...

3 kommentarer

Psykiisk

05.06.2013 kl.06:16

Stay strong <3

mywayback

05.06.2013 kl.13:39

Stay strong vakreste du <3 Du er så sterk, og du klarer dette. Ikke press deg for langt. Du skal leve lenge <3 Er her for deg uansett :] <3 Når som helst!

Hope

05.06.2013 kl.15:21

Du er sterk vennen <3 Håper den gode tiden forsetter! Du fortjener det beste søte <3 <3 Ikke gi opp <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv