hits

19. juni 2012

I dag er dagen.

Ett helt år er gått siden håpløsheten var et faktum. Siden du forsvant fra alle.

Så utrolig mye har skjedd. Det har vært ett av de lengste årene i historien. Samtidig føltes det noen ganger som i går. I dag. Det er så mange ord. Så mye usagt, ugjort, uferdig.

Ett uferdig liv. Det er ikke rettferdig.

Jeg tror jeg lar ordene bli i dag. La sorgen, savnet, fly med vinden. Bare for i dag...

18 kommentarer

Ulrikke Lykkeløs

19.06.2013 kl.11:05

Eline </3

Psykiisk

19.06.2013 kl.11:18

<3

Henrikke

19.06.2013 kl.13:11

<3

mywayback

19.06.2013 kl.13:29

<3

Hope

19.06.2013 kl.15:16

:( savner henne så mye, det er utrolig trist

freakdeeluxe

19.06.2013 kl.15:24

<3

Brian

19.06.2013 kl.15:49

Tro meg - jeg forstår deg, og har forsøkt å sette ord på dette i bloggen min:

"Kjære Eline...

Om du bare visste hvor mye smerte som ble igjen i skyggene du etterlot deg; om du bare visste hvor mange tårer du aldri vil kunne tørke bort, tårer som var den siste gaven de som brydde seg om deg ble sittende igjen med.

Om du bare visste; om du bare visste hvilket bunnløst hull av ugjenkallelighet døden din er, der det som skjedde, er sår som aldri noensinne vil gro.

Om du bare visste at livet ditt ikke bare var ditt eget, men også en del av de små, váre hjertene til dem som var glade i deg; disse forsvarsløse følelsesenglene som blir stående alene ute i regnet.

Om du bare visste at så lenge du levde var det alltid en vei tilbake som kunne føre deg til varmen og tryggheten i solskinnet; en åpen dør som mørkets evige søvn nådeløst utslettet.

Om du bare visste hvor tung stillheten etter et selvmord er, Eline. Om du bare visste."

Uansett er jeg glad for at det går bedre med deg, Urobat, og håper de dystre tankene snart hører fortiden til; for min egen del er jeg så sliten at jeg tror jeg snart må si stopp og få en velfortjent ferie, eller i det minste noe som kan minne om en ferie - men det er ikke så enkelt når folk skriver om dødens "skjønnhet" uten å ane hva de snakker om, og det alltid er noen jeg kjenner som planlegger å ta livet av seg; denne medikamentbruken og pillene legene foreskriver til folk som sliter er virkelig bekymringsfull; alt som skal til for å ha nok piller til en overdose, er å la være å ta medisinene i noen dager, eller hente en tilstrekkelig stor pilleeske på apoteket. Noe som tydeligvis er oppskriften på helsevesenet i verdens lykkeligste og mest fantastiske land: Diagnoser og fargerike piller.

Idag har jeg forresten åpnet bloggen min for kommentarer, så får du tid, er du naturligvis velkommen - men i motsetning til innpåslitne fjortisser som spammer andres blogger med reklamemas, er jeg ikke så glad i kommentarer - da jeg ærlig talt ikke har krefter til å svare på dem, noe som har vært en av grunnene til at at siden min kanskje har virket en smule lukket hittil. Men, men. Jeg er alt annet enn perfekt - takk og lov for det - og foretrekker å se på stjernehimmelen enn å ha Facebook-konto eller skrive tre blogginnlegg daglig.

Ønsker deg uansett lykke til videre, og samme hvor tungt livet enn måtte være, kan man aldri noensinne gi opp. Ikke så lenge det fortsatt finnes ord som "fremtid" og "håp"; ta derfor godt vare på deg selv, for det er ikke bare kjæresten din som trenger deg - resten av verden står også i kø.

lykkkeliten89

19.06.2013 kl.19:54

Trist.

<3

sunnivabg

27.06.2013 kl.12:06

Sender deg en stooor klem!

T

01.07.2013 kl.15:35

Ulrikke Lykkeløs: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:35

Psykiisk: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:36

Henrikke: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:37

Hope: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:37

mywayback: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:37

freakdeeluxe: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:38

Brian: Takk for en utrolig flott kommentar :)

T

01.07.2013 kl.15:39

lykkkeliten89: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:40

sunnivabg: <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv