hits

19. juni 2012

I dag er dagen.

Ett helt r er gtt siden hplsheten var et faktum. Siden du forsvant fra alle.

S utrolig mye har skjedd. Det har vrt ett av de lengste rene i historien. Samtidig fltes det noen ganger som i gr. I dag. Det er s mange ord. S mye usagt, ugjort, uferdig.

Ett uferdig liv. Det er ikke rettferdig.

Jeg tror jeg lar ordene bli i dag. La sorgen, savnet, fly med vinden. Bare for i dag...

18 kommentarer

Ulrikke Lykkels

19.06.2013 kl.11:05

Eline </3

Psykiisk

19.06.2013 kl.11:18

<3

Henrikke

19.06.2013 kl.13:11

<3

mywayback

19.06.2013 kl.13:29

<3

Hope

19.06.2013 kl.15:16

:( savner henne s mye, det er utrolig trist

freakdeeluxe

19.06.2013 kl.15:24

<3

Brian

19.06.2013 kl.15:49

Tro meg - jeg forstr deg, og har forskt sette ord p dette i bloggen min:

"Kjre Eline...

Om du bare visste hvor mye smerte som ble igjen i skyggene du etterlot deg; om du bare visste hvor mange trer du aldri vil kunne trke bort, trer som var den siste gaven de som brydde seg om deg ble sittende igjen med.

Om du bare visste; om du bare visste hvilket bunnlst hull av ugjenkallelighet dden din er, der det som skjedde, er sr som aldri noensinne vil gro.

Om du bare visste at livet ditt ikke bare var ditt eget, men ogs en del av de sm, vre hjertene til dem som var glade i deg; disse forsvarslse flelsesenglene som blir stende alene ute i regnet.

Om du bare visste at s lenge du levde var det alltid en vei tilbake som kunne fre deg til varmen og tryggheten i solskinnet; en pen dr som mrkets evige svn ndelst utslettet.

Om du bare visste hvor tung stillheten etter et selvmord er, Eline. Om du bare visste."

Uansett er jeg glad for at det gr bedre med deg, Urobat, og hper de dystre tankene snart hrer fortiden til; for min egen del er jeg s sliten at jeg tror jeg snart m si stopp og f en velfortjent ferie, eller i det minste noe som kan minne om en ferie - men det er ikke s enkelt nr folk skriver om ddens "skjnnhet" uten ane hva de snakker om, og det alltid er noen jeg kjenner som planlegger ta livet av seg; denne medikamentbruken og pillene legene foreskriver til folk som sliter er virkelig bekymringsfull; alt som skal til for ha nok piller til en overdose, er la vre ta medisinene i noen dager, eller hente en tilstrekkelig stor pilleeske p apoteket. Noe som tydeligvis er oppskriften p helsevesenet i verdens lykkeligste og mest fantastiske land: Diagnoser og fargerike piller.

Idag har jeg forresten pnet bloggen min for kommentarer, s fr du tid, er du naturligvis velkommen - men i motsetning til innpslitne fjortisser som spammer andres blogger med reklamemas, er jeg ikke s glad i kommentarer - da jeg rlig talt ikke har krefter til svare p dem, noe som har vrt en av grunnene til at at siden min kanskje har virket en smule lukket hittil. Men, men. Jeg er alt annet enn perfekt - takk og lov for det - og foretrekker se p stjernehimmelen enn ha Facebook-konto eller skrive tre blogginnlegg daglig.

nsker deg uansett lykke til videre, og samme hvor tungt livet enn mtte vre, kan man aldri noensinne gi opp. Ikke s lenge det fortsatt finnes ord som "fremtid" og "hp"; ta derfor godt vare p deg selv, for det er ikke bare kjresten din som trenger deg - resten av verden str ogs i k.

lykkkeliten89

19.06.2013 kl.19:54

Trist.

<3

sunnivabg

27.06.2013 kl.12:06

Sender deg en stooor klem!

T

01.07.2013 kl.15:35

Ulrikke Lykkels: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:35

Psykiisk: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:36

Henrikke: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:37

Hope: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:37

mywayback: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:37

freakdeeluxe: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:38

Brian: Takk for en utrolig flott kommentar :)

T

01.07.2013 kl.15:39

lykkkeliten89: <3<3<3

T

01.07.2013 kl.15:40

sunnivabg: <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv