hits

Kan du lese tankene mine, å så fortelle meg hva jeg tenker?

Jeg er tom for ord om dagen.
Det er så mye jeg gjerne skulle delt.
Både fine ting og litt mindre fine.
Alt er fint altså.

Jeg bare, fysisk får ikke ut ordene som samler seg opp i hodet mitt. 

8 kommentarer

Lisa

17.07.2013 kl.20:05

Det er ofte når man har mest å si at man ikke klarer å si noe. Da blir det bare.. kaos. <3

minbergogdalbane

17.07.2013 kl.20:09

Kjenner meg igjen. Det er så mange ord, men man får det ikke ned på papiret eller ut av munnen. Tenker på deg <3

Psykiisk

17.07.2013 kl.20:13

Klemmer <3

apologize

17.07.2013 kl.20:36

Skulle ønskt jeg kunne lese tankene dine og fortalt dem til deg, for at de ikke bare skal samle seg opp i hodet ditt, uten at du får ut ordene... Du - jeg ville gjort alt for deg, om alt var mulig

Jeg gjør mitt beste med det som er mulig, for du fortjener det beste og kun det beste er godt nok ;* Jeg elsker deg, hele deg, alltid, jeg tenker at jeg aldri skal stoppe med det, å elske deg - for det er det beste, varmeste, fineste, vakreste og herligste som finnes, for å elske deg er FANTASTISK <3<3<3

T

17.07.2013 kl.21:52

Lisa: Veldig sant. Når man mest trenger ordene, så finner jeg dem ikke... Løsner heldigvis litt i meg ved bare å si jeg ikke får sagt noe iallefall.
Klem <3

T

17.07.2013 kl.21:53

minbergogdalbane: Uff, ikke bra du kjenner deg igjen... Håper d løsner for oss begge snart. Tenker på deg og <3

T

17.07.2013 kl.21:53

Psykiisk: Mange klemmer tilbake <3

T

17.07.2013 kl.21:56

apologize: Jenta mi, jeg vet du ikke kan lese tankene mine. Jeg vet det er umulig. Men du kan gi meg dine ord, og holde rundt meg. Det hjelper alltid <3
Dessuten, jeg har allerede det aller beste, for jeg har deg <3<3<3 jeg elsker deg :*

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv