hits

Gotta love family...

Om to dager er det fredag. Da skal jeg reise til Kr.sand. Det var planene. Jeg har gledet meg masse, lenge. Treffe familien min, søstrene mine og niesa mi, aller mest. Snakket med mamma på tlf på vei til jobb. Plutselig var alt kaos. Problemer, bråk. Eldste lillesøstra mi, som vanlig, som lager bølger. Alltid sånn. Hun har det vondt, sliter med ettelleranna, og da må alle lide. Spesielt meg, spesielt nå. Jeg er sårbar, svak. All gleden min havnet i grusen. Vente en halvtime ekstra på bussen. En halvtime senere på jobb. Tårene trillet. Spørsmålene haglet.

Hvorfor er jeg aldri god nok?

Er jeg ikke velkommen hjemme lenger?

Er dette skrittet bort fra familien min, vil de ha meg ut?

Skal jeg bare droppe å dra?

Jeg har aldri vært god nok for søsteren min. Enten er jeg for trist, for glad, for tykk... Det er alltid noe, og jeg er alltid feilen. Sånn har det alltid vært. Spesielt når hun ikke har det bra. Da er jeg værre. Jeg er veldig glad i søsteren min, og jeg har utallige med fine ting å si om henne, men, hvis hun først vil såre noen, så knuser hun selv de med hjerte av stein. Hjertet mitt er som et tørt høstløv. Jeg tror stadig jeg er kommet over det. At jeg er sterkere. Det er jeg ikke. Jeg må innrømme at hun sparket meg av den tynne linen jeg har blansert på. Fritt fall. Krasj.

Tårene trillet på vei hjem også. På bussen. På toget. Jeg kunne ikke kontrollere det. Snakket med andre søsteren og med pappa. Fikk vite at iallefall de mente jeg var velkommen hjem, sammen med Kjærest. Det var godt. Det hjalp. Ligger i Kjærests armkrok nå. Det hjelper og. Vi skal dra på fredag. Det er fortsatt planen. Det får gå som det går. Blir det for mye, for vanskelig, så drar jeg heller rett hjem. Jeg takler ikke alt bråket, hvis søs skulle bli vrang. Da blir det jula igjen. Det går ikke.

10 kommentarer

Lene

25.07.2013 kl.02:09

Tenker så på deg! Og håper dere får det fint når dere reiser! Ønsker dere en fiin tur! Gla i deg!!<3

strongenough

25.07.2013 kl.02:09

Åh, kjære du<3 Husk at du er verdt så mye mer enn du tror, du er verdt millioner av ganger din egen vekt i diamanter! Jeg er her for deg, det må du aldri glemme. Det er bare å ringe, sende meg en melding eller ta kontakt over facebbok, uansett når det skulle være. Du er et lyspunkt i livet mitt, og noe av det kjæreste jeg har, og det er det INGEN i hele verden som kan ta fra deg. Jeg er glad i deg gullet, og jeg sender deg ett lass med klemmer og gode tanker<3

Psykiisk

25.07.2013 kl.10:17

Håper det blir en fin helg med familien og at søsteren din ikke tar det faktum at hun har det vanskelig ut over deg! Klem <3

Henrikke

25.07.2013 kl.14:33

Tror du er veldig velkommen hjem det er bare søsteren din som spolerer litt, men ikke tenk på det alle de andre har sagt at du er hjertlig velkommen hjem.

Hadde jeg vært deg ville jeg kjent godt etter sånn at du ikke presser deg for langt, det er ingen skam å reise hjem igjen. Det viser heller en styrke i deg om at du kan ta vare på deg selv.

Håper virkelig turen blir kjempe fin <3

minbergogdalbane

25.07.2013 kl.22:20

Tenker på deg, vennen. Håper du får en fin tur, til tross på bølgedalene til søsteren din. Du fortjener alt godt <3

T

13.08.2013 kl.19:32

Lene: Tusen takk lille venn! Glad i deg og, alltid <3

T

13.08.2013 kl.19:33

strongenough: *tårer* lest denne kommentaren flere ganger...Tusen takk godeste snuppa mi! <3 Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har deg, vil alltid være her for deg, uansett hva! Veldig masse glad i deg <3<3<3

T

13.08.2013 kl.19:33

Psykiisk: Takk vennen <3 Det gikk heldigvis bra med tanke på søsteren ;) Klem tilbake <3

T

13.08.2013 kl.19:35

Henrikke: Når jeg endelig kom hjem, var jeg heldigvis velkommen, selv søsteren mente det. Så det ble en veldig fin tur <3
Takk, det er så godt at du ser det sånn, og jeg er jo egentlig helt enig. Ble alle dagene som var planlagt da, uten at det gikk ut over hverken psyke eller energinivå :)
<3<3<3

T

13.08.2013 kl.19:37

minbergogdalbane: Tusen takk! Tenker på deg og, og sender deg mange varme tanker <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv