hits

Starting over

Time hos mrs. Behandler i dag. Hun skal slutte. Om en måned. Jeg skal få ny, heldigvis noen jeg vet hvem er, men enda en gang må jeg ta alt fra begynnelsen. Bygge opp tillit og bekjentskap, helt på nytt. Det tar tid. Lang tid. Igjen.

Egentlig skulle jeg begynt å faktisk behandle og snakke om noen av problemene og hemmelighetene (som mrs. Behandler så fint kalte det). Nå aner jeg ikke når det blir. Først må jeg gjennom samme gamle leksa med å prøve å få frem hvem jeg er og hvordan jeg er. Det jeg allerede har gjort flere ganger, til flere forskjellig. Kommer meg aldri videre...

Sukk... Står jeg bare på stedet hvil? Hvordan skal jeg liksom bli bedre, hvis jeg aldri kommer meg lenger? Jeg kjenner meg frustrert og litt overgitt. Gi opp? Nei! Får vel prøve igjen da...

4 kommentarer

Ida Nordland Kristiansen

03.09.2013 kl.21:27

<3 håper du finner grei kontakt med den nye! :)

T

03.09.2013 kl.22:07

Ida Nordland Kristiansen: Takk snuppa, d håper virkelig jeg også <3

BareC

04.09.2013 kl.00:50

Er så utrolig tungt når man må begynne på nytt igjen og igjen. Men den nye behandleren din bør jo lese gjennom journalen din for å få vite litt om bakgrunnen din før du begynner, så kanskje det blir pittelitt lettere for deg.

Jeg krysser fingrene for at du får god kjemi med den nye behadleren.

Ta vare på deg selv søte venn <3

T

17.09.2013 kl.12:31

BareC: Ja d er tungt...Jada, hun vil nok lese journalen min, og så er jeg også så heldig at hun er en del av samme team som den gamle behandleren min, så jeg vet jo ven den nye er. Vi har hilst, og skal ha time sammen alle tre neste uke. De har snakket sammen om meg også, så heldigvis blir d ikke helt på nytt :)

Takk snupp <3 Hun virker veldig som hun passer meg, for å si d sånn, så tror kjemien vil være der.

Du også godjenta <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv