hits

jump off

På vei til jobb. Foten river. Er den faktisk vond, eller ligger det i hodet? Uroen har tatt sin vante plass i brystet. Hodet sprenger. Jeg vet ikke hva som venter meg.

Er det samme som alltid? Er alle sure på meg? Tror de jeg bare har vært sykemeldt for gøy? Er det ingen som liker meg? Hater de meg nå?

Eller, eller er alt bare greit?

Som vanlig heller alle mine tanker mot det negative. Det er så slitsomt! Jeg prøver å tenke logisk, jeg prøver å være positiv, men... Det er alltid et men. Selv om hendelsen i går kanskje virker liten å ubetydelig, så ristet den opp en del dritt i meg. Det var faktisk ikke greit. Ikke i det hele tatt. Jeg frykter jeg blir nødt å ta en ubehagelig konfrontasjon hvis jeg vil bevare det lille av selvrespekt jeg har. Hvor skal jeg finne den styrken og det motet?

"Svake lille pingle!" Hodet skriker. "Alle hater deg. Du er ikke verdt noe. Du er bare i veien. Bare til bry. Du vet det. Unyttig. Patetisk. Verdiløs."

Nei nei nei!

Jeg kan ikke skrive mer nå...

8 kommentarer

Br0ken

29.10.2013 kl.19:07

Håper dagen på jobb gikk bedre enn forventet, og at du kanskje fant litt glede i det alikevell. Tenker på deg å håper de nagative tankene blekner i løpet av kvelden. Du burde være stolt over deg selv som klarte å møte opp på jobb i dag :)

nattensvenn

29.10.2013 kl.19:43

Det er så utrolig slitsomt med så mange stemmer som sier negative ting. Føler med deg der! Håper virkelig det gikk greit på jobben. Du er flink og utrolig sterk etter det jeg har lest du har skrevet.

Er her om du trenger noe, mange klemmer til deg fine <3

emmy.

30.10.2013 kl.08:46

<3<3

Tinydivine

31.10.2013 kl.10:43

<3 <3 <3

T

31.10.2013 kl.18:33

Br0ken: Den gjorde det, heldigvis :)
Takk <3 Setter så stor pris på at du sier det <3

T

31.10.2013 kl.18:33

nattensvenn: Mhm.... Det gikk greit ;)
Takk vennen min, setter så pris på det! <3 Mange gode klemmer til deg og <3

T

31.10.2013 kl.18:33

emmy.: <3<3

T

31.10.2013 kl.18:39

Tinydivine: <3 <3 <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv