hits

29.10.12

Først: Jobb i går gikk fint. Ingen hatet meg, eller var sure på meg, iallefall ikke åpenlyst. Sjefen var gått for dagen, så slapp å forholde meg til det som skjedde på mandag. Ble utrolig sliten, merker det er lenge siden jeg har jobbet. Foten, ryggen, hodet og magen var vonde på slutten, men det er bedre igjen i dag. Alt i alt var det godt å være tilbake igjen.

 

I går var det ett år siden en av datoene mine fra i fjor. En av de værste datoene. Jeg var så klar for å dra... Jeg kjente på det i går. På skammen over at jeg fortsatt er her. Skylden over å være i live, ta plass, være til bry. Sorgen over å leve, lide, alt... Det var sårt. Skadetrangen var kraftig og hodet startet å mumle om gamle planer, helt uten min tillatelse.

Jeg kunne sagt så mye om i går, men jeg vil helst la være. Det var en grei dag, tross alt. Kjærest hjelper alltid, bare ved å være seg. Jobb var distraherende og hjelpsomt. Ferdig.

 

Jeg har hatt terapitime i dag. Jeg trengte det, kjente jeg. Mer snakking om ting jeg ikke liker snakke om. Føle på gamle følelser. Æsj. Men, det er vel strengt tatt derfor jeg er der. Skrive liste med traumer til neste gang. Starte forberedelser til traumenehandling. Det er en utfordring. Mest fordi jeg ikke føler traumene er "ille" nok. At jeg ikke har noen grunn til å være syk. At jeg ikke har problemer, men lager dem... Faen. Hva har jeg begitt meg ut på?

 

4 kommentarer

BareC

30.10.2013 kl.22:06

Jeg er glad for at det gikk bra på jobb.

Jeg er så glad for at du fortsatt er her, det er nemlig meningen at du skal bli gammel og grå før du får forlate verden. Det er rart hvordan tankene surrer og går uten "lov". Automatiske negative tanker er utrolig ødeleggende.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om å ikke ha noen grunn til å være syk. Det er virkelig fælt å føle og tenke sånn. Men trenger vi å ha en grunn? Noen går halve livet og har det helt topp, plutselig treffer de veggen med et smell. De kan ha det akkurat like vondt inne seg som noen som har opplevd traumatiske ting i barndommen. Vi er alle forskjellig bygget. Du har det som du har det og du vet at det er vondt og noen ganger nesten umulig å klare å leve.

Mange klemmer til vakre deg <3

Tinydivine

31.10.2013 kl.10:49

Godt å høre at det gikk bra på jobb. Det unte jeg deg virkelig <3 Du fortjener all den hjelpen du kan få - klemmer <3

T

31.10.2013 kl.18:38

BareC: <3<3<3 Hihi, ja vi skal jo på gamlehjem sammen :D Rullatorløp ;) Tihi <3
Det er jo sant. Det er bare vanskelig... Fant ut at jeg kanskje skal kalle listen for en "ting jeg trenger snakke om".liste, istedenfor. Det tar bort mye av presset og de dømmende tankene. Så får jeg snakke med psykologen om hvorfor det var vanskelig å kalle det traumer.
Uendelig med klemmer tilbake penaa <3

T

31.10.2013 kl.18:39

Tinydivine: Tusen takk <3 Åwh..! Gode du daa <3 Klemmer <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv