hits

Kollisjon

Dette er vanskeligere enn jeg hadde håpet på. Fire timer søvn i natt, og jeg var allerede utslitt. Humørsvingninger, mensen hjelper ikke. Jeg har vondt. Tårene presser på. Jeg har en nyhet, en fantastisk god nyhet, som jeg bare har lyst til å rope ut til hele verden! Jeg vil bare snakke om det, smile, fnise og hoppe opp og ned. For meg er det noe av det største og fineste som har skjedd i livet, men reaksjonen fra familien min var tam. Den var som forventet, men jeg hadde ikke forventet at det skulle gå så hardt inn på meg. Det er krasj. En knusende frontkollisjon. Det er ingen i dette huset som er glade på mine vegne.

Det er ingen i dette huset  som deler min begeistring og lykke. Det er ingen i dette huset som ser hvor hardt jeg har kjempet for at dette skal være mulig. Det er ingen i dette huset som ser hvor stort friskhetstegn dette er. Det er ingen i dette huset som skjønner at dette betyr at jeg har valgt livet!

...og det får meg til å lure, hva er vitsen?

Jeg føler meg aldri god nok for familien min. Jeg er ikke en del av dem. Jeg passer ikke inn. Jeg hører ikke til her. Jeg føler meg på bristepunktet, for dette er stikker så dypt i meg. Dette er helt ved roten av all min smerte, og det er rett og slett vanskelig. Jeg må spille skuespill denne julen. Familien min kjenner meg ikke, og de er overhodet ikke interessert i å bli kjent med meg. Jeg gjør dem ukomfortabel, så jeg må ha på masken, Flink Pike. Snill pike.

 

 

PS: Jeg skal fortelle dere denne fantastisk gode nyheten, men ikke i dette innlegget. Jeg skal dele det i et fint og positivt innlegg, for det er en nyhet som kun er god.

8 kommentarer

Henrikke

24.12.2013 kl.12:09

Dumt at familien din skal være sånn =/ Håper du kommer deg fort gjennom julen og kan har gode dager i sammen med kjærest igjen <3

Klem <3

Keths!

24.12.2013 kl.12:16

Vil ønske deg en riktig god jul, og et godt nytt år. Håper julaften blir fin :))

Lisa

24.12.2013 kl.15:31

Du er ikke alene om å føle det på den måten. Jeg tror at det handler litt om at de ikke ser at vanlige hverdagslige ting kan være et stort problem- så de ser ikke hvor mye vi kjemper for å oppnå det vi ønsker. Jeg føler at jeg i perioder har mestret mye som har krevet utrolig mye av meg, men de bare rynker på nesen og mener at jeg burde klare bedre. I går så fortalte jeg de noe som har vært veldig vanskelig, og noe som absolutt alle ville oppleve som veldig brutalt, men de reagerte ikke noe særlig, det gikk bare over til at de begynte diskutere om politi og rettsvesen generelt sett, og egentlig ignorerte det som var problemet.

Det er dumt at familien din får deg til å føle det på den måten, fordi det er ikke rett. De burde jo vise deg at du betyr mye, at de er glad i deg og at du er viktig - fordi du er det. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg skjønner deg, så jeg vet hvor vondt det gjør. Skulle ønske jeg kunne gi noen råd for hvordan du skal håndtere eller forandre det, men jeg sliter med å finne ut av det selv.. Jeg er veldig glad i familien min, men må ærlig si at jeg har gruet meg til å komme hjem. Håper at julen likevel blir god for deg! <3

T

26.12.2013 kl.17:24

Henrikke: Klem <3<3<3

T

26.12.2013 kl.17:24

Keths!: Tusen takk, i lige måde :)

T

26.12.2013 kl.17:27

Lisa: Dumt du har lignende erfaringer :/ Nei, de forstår ikke hvor mye alt betyr eller hvor vanskelig selv de minste ting kan være...
Tusen takk for støtte, omtanken og gode ord, det betyr utrolig mye <3
Helt samme, veldig glad i dem, men gruer meg likevel til å være med dem... Håper familien din behandler deg bra og viser deg hvor verdifull du er! Ønsker deg en god romjul og et godt nyttår <3

Fogfall

27.12.2013 kl.19:57

Jeg ble oppriktig sint og lei meg når jeg leste dette. Det er rart, i grunn, hvordan mennesker som skal være de solide veggene i livet vårt har en tendens til å briste ved slike gode, herlige begivenheter. Jeg håper denne følelsen av frontkollisjon går over snart, og at du innser at du er betydningsfull og viktig. Selvom det kanskje ikke alltid føles slik på familiefronten, så har du en forloved som vil tilbringe sitt liv med deg. Der hører du hjemme. Der ligger interessen, der ligger kjærligheten og der ligger din fremtid. Ditt liv. Og jeg er så glad at du har valgt livet. Virkelig!!

T

28.12.2013 kl.23:56

Fogfall: <3<3<3
(finnerikkeordene)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv