hits

Kollisjon

Dette er vanskeligere enn jeg hadde hpet p. Fire timer svn i natt, og jeg var allerede utslitt. Humrsvingninger, mensen hjelper ikke. Jeg har vondt. Trene presser p. Jeg har en nyhet, en fantastisk god nyhet, som jeg bare har lyst til rope ut til hele verden! Jeg vil bare snakke om det, smile, fnise og hoppe opp og ned. For meg er det noe av det strste og fineste som har skjedd i livet, men reaksjonen fra familien min var tam. Den var som forventet, men jeg hadde ikke forventet at det skulle g s hardt inn p meg. Det er krasj. En knusende frontkollisjon. Det er ingen i dette huset som er glade p mine vegne.

Det eringen idette huset som deler min begeistring og lykke. Det er ingen i dette husetsom ser hvor hardt jeg harkjempet for at dette skal vre mulig. Det er ingen i dette huset som ser hvor stort friskhetstegn dette er. Det er ingen i dette husetsom skjnner at dette betyr at jeg har valgt livet!

...og det fr meg til lure, hva er vitsen?

Jeg fler meg aldri god nok for familien min. Jeg er ikke en del av dem. Jeg passer ikke inn. Jeg hrer ikke til her. Jeg fler meg p bristepunktet, for dette er stikker s dypt i meg. Dette er helt ved roten av all min smerte, og det er rett og slett vanskelig. Jeg m spille skuespill denne julen. Familien min kjenner meg ikke, og de er overhodet ikke interessert i bli kjent med meg. Jeg gjr dem ukomfortabel, s jeg m ha p masken, Flink Pike. Snill pike.

PS: Jeg skal fortelle dere denne fantastisk gode nyheten, men ikke i dette innlegget. Jeg skal dele det i et fint og positivt innlegg, for det er en nyhet som kun er god.

8 kommentarer

Henrikke

24.12.2013 kl.12:09

Dumt at familien din skal vre snn =/ Hper du kommer deg fort gjennom julen og kan har gode dager i sammen med kjrest igjen <3

Klem <3

Keths!

24.12.2013 kl.12:16

Vil nske deg en riktig god jul, og et godt nytt r. Hper julaften blir fin :))

Lisa

24.12.2013 kl.15:31

Du er ikke alene om fle det p den mten. Jeg tror at det handler litt om at de ikke ser at vanlige hverdagslige ting kan vre et stort problem- s de ser ikke hvor mye vi kjemper for oppn det vi nsker. Jeg fler at jeg i perioder har mestret mye som har krevet utrolig mye av meg, men de bare rynker p nesen og mener at jeg burde klare bedre. I gr s fortalte jeg de noe som har vrt veldig vanskelig, og noe som absolutt alle ville oppleve som veldig brutalt, men de reagerte ikke noe srlig, det gikk bare over til at de begynte diskutere om politi og rettsvesen generelt sett, og egentlig ignorerte det som var problemet.

Det er dumt at familien din fr deg til fle det p den mten, fordi det er ikke rett. De burde jo vise deg at du betyr mye, at de er glad i deg og at du er viktig - fordi du er det. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg skjnner deg, s jeg vet hvor vondt det gjr. Skulle nske jeg kunne gi noen rd for hvordan du skal hndtere eller forandre det, men jeg sliter med finne ut av det selv.. Jeg er veldig glad i familien min, men m rlig si at jeg har gruet meg til komme hjem. Hper at julen likevel blir god for deg! <3

T

26.12.2013 kl.17:24

Henrikke: Klem <3<3<3

T

26.12.2013 kl.17:24

Keths!: Tusen takk, i lige mde :)

T

26.12.2013 kl.17:27

Lisa: Dumt du har lignende erfaringer :/ Nei, de forstr ikke hvor mye alt betyr eller hvor vanskelig selv de minste ting kan vre...
Tusen takk for sttte, omtanken og gode ord, det betyr utrolig mye <3
Helt samme, veldig glad i dem, men gruer meg likevel til vre med dem... Hper familien din behandler deg bra og viser deg hvor verdifull du er! nsker deg en god romjul og et godt nyttr <3

Fogfall

27.12.2013 kl.19:57

Jeg ble oppriktig sint og lei meg nr jeg leste dette. Det er rart, i grunn, hvordan mennesker som skal vre de solide veggene i livet vrt har en tendens til briste ved slike gode, herlige begivenheter. Jeg hper denne flelsen av frontkollisjon gr over snart, og at du innser at du er betydningsfull og viktig. Selvom det kanskje ikke alltid fles slik p familiefronten, s har du en forloved som vil tilbringe sitt liv med deg. Der hrer du hjemme. Der ligger interessen, der ligger kjrligheten og der ligger din fremtid. Ditt liv. Og jeg er s glad at du har valgt livet. Virkelig!!

T

28.12.2013 kl.23:56

Fogfall: <3<3<3
(finnerikkeordene)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv