hits

Pour me another empty

Jeg føler meg helt tom. Etter timen min på onsdag var jeg tom. Så kvalm. Den konstante kvalmen som har regjert i kroppen min i flere uker nå. Siden starten av hele dette traumegreiene. På lørdag var jeg ikke kvalm lenger. Tom. Bare tom. Tomheten fyller meg helt opp. Sluker i seg alt annet. Alle følelsene drukner. Jeg klarer ikke føle dem. Jeg prøver ikke å stenge dem bort, iallefall ikke med vilje, men borte er de. Jeg vet ikke hvordan jeg kan bringe dem frem.

Jeg vet når jeg burde bli glad, så jeg smiler, men jeg kjenner det ikke lenger enn ansiktet. Hodet, hjertet, brystet, magen, kroppen - tomt. Jeg vet ikke hvordan jeg kan finne følelsene frem igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er ikke noe å si. Jeg finner ingen ord.

Jeg bare fortsetter. Gjør det jeg gjør i hverdagen. Alle disse dagene som bare raser forbi. Jeg henger ikke med, men hva annet kan jeg gjøre? Jeg er bare tom.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv