hits

Utitla

I går var igrunnen første gang jeg gråt i år. Det var ingen dramatisk affære. Jeg gråt i kanskje et minutt eller noe. Men jeg gråt.
 Jeg har som sagt vært ganske tom og avkoblet den siste tiden. Jeg bare klarer ikke å hente frem følelsene mine. I går satt jeg og Kjærest og så på en tv-serie. Der var det en som var skutt og lå i koma. De planla begravelsen hans. "Så forferdelig! Han er jo ikke død engang, og de planlegger begravelsen!" tenkte jeg. Da kom tårene. For det er jo akkurat det jeg driver med. Jeg er ikke død, men jeg tenker hele tiden på begravelsen min. Jeg planlegger og forestiller meg... Jeg prøver å la være, men jeg klarer ikke alltid. Tankene er der. De dukker opp før jeg får tenkt meg om. Mørket er mye sterkere i meg enn jeg er. Jeg prøver å skjule det. Jeg benekter det gang på gang. Men, tankene er like intense uansett.
 
Det er galskap. Jeg er forlovet! Hvorfor kan jeg ikke planlegge livet mitt, bryllupet mitt, istedenfor døden og begravelsen?
 
Det er ekkelt. Ekkelt og innmari dårlig gjort, av meg. Jeg er så ufattelig lei...

4 kommentarer

BareC

21.02.2014 kl.17:27

La tårene renne i blant, det tror jeg er viktig. Hvis alt blir holdt inne bobler det over til slutt.

Hjernen er en mystisk greie, hvorfor din velger å tenke på det negative som en begravelse istedenfor å tenke på noe positivt som bryllup... Hadde vi bare skjønt det.. Skulle ønske jeg hadde et godt tips til deg, men det eneste jeg kan si er: Prøv å ikke dvele ved de negative tankene, la de fly forbi.

Glad i deg <3

Håp

22.02.2014 kl.10:59

Jeg skjønner at du ikke har det særlig greit for tiden vennen, og det er trist å vite <3

Hodene våre er rare kreasjoner, det er alltid negative tanker som roper høyest selv når man egentlig har endel positive ting å tenke på også. Slik er det ihvertfall for meg.

Det er bra å slippe følelsene løs, å gråte er igrunn en god ting fordi man trenger å kjenne etter, føle. Selv er det 11 og 1/2 måned siden jeg gråt sist, det gjør vondt å tenke på for selv når jeg trenger å gråte får jeg det ikke til :/

Tenker på deg og sender deg en stor hjerteklem <3

T

25.02.2014 kl.13:18

BareC: Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte å gråte skikkelig, men tårene svikter om dagen... Jeg prøver å gråte, men alt blir sittende fast :/
Takk vennen, jeg prøver <3 Glad i deg <3

T

25.02.2014 kl.13:41

Håp: jaae, dumme hodene våre :/ Jeg prøver å fokusere på alt d positive, men d negative kommer og sikker alt føles d som...blæ, vi får vel bare fortsette å prøve.
Så vondt at du sliter sånn med å gråte...d gjør alt ekstra vanskelig. Håper d snur... Jeg hadde d sånn da jeg gikk på medisiner. Tok sin tid å få tårene tilbake etter jeg sluttet...
Takk for d vennen <3 tenker utrolig mye på deg og <3 klenmepå <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv