hits

Verdensdagen for selvskading

Jeg og selvskading.

 Det begynner å bli en stund siden sist. November, kanskje? Jeg vet ikke helt. Jeg prøver å ha fokus på å unngå kutting. Det er vanskelig. Jeg har skadetrang nesten hver eneste dag, i varierende grad. Hovedsaklig handler det, for meg, om kutting og mini-overdoser. Jeg har ikke tatt en overdose, hverken liten eller stor, på over ett år. Fortsatt er tankene og trangen der, altfor ofte. Noen ganger er det lett å stå i mot, for trangen er mer av vane enn noe annet. Andre dager jobber jeg hardt hvert minutt for ikke å svelge masse piller eller kutte opp huden min. Jeg bruker konstruktive ferdigheter som jeg har lært i behandling. Så er det de dagene der det føles umulig å stå i mot. Det er som oftest de dagene der jeg ikke vil bruke ferdigheter, for det jeg ønsker er å skade meg. Det er ikke trangen som er problemet, det er viljen min. Det eneste som hjelper meg der og da, de dagene, er å fokusere på dem rundt meg som faktisk også vil ta skade av at jeg skader meg. Hovedsaklig Kjærest, for hun finner jo ut av det omtrent uansett. Det er ikke alltid det går like bra. Jeg ender som regel opp med å føle meg svak enten jeg gir etter eller står i mot. Men, jeg lever i håpet om at jeg en dag skal føle meg sterk...

6 kommentarer

Bror min, Depresjonen

01.03.2014 kl.20:56

Ta kontakt når du kjenner at det frister med gamle vaner, så kan vi heller snakke litt :)

T

01.03.2014 kl.22:34

Bror min, Depresjonen: Problemet mitt er at jeg sliter veldig med å ta kontakt i d hele tatt når ting blir vanskelig. Spesielt når d kommer til skadingen... Men, jeg takker veldig for tilbudet. Det betyr mye :)

Bror min, Depresjonen

01.03.2014 kl.22:40

Det forstår eg godt. Men vi er begge anonyme, eg har ingen sjans til å finne ut kven du er, og bor ein heilt anna plass. Det blir som å skrive i ei dagbok. Ei dagbok som skriver tilbake :D

T

01.03.2014 kl.23:25

Bror min, Depresjonen: Ja d kan jo være en trygghet :)

BareC

02.03.2014 kl.01:24

Jeg synes det er kjempe bra at du har klart å være skadefri siden november, er vel omtrent like lenge som meg. Jeg vet at det er et helvete noen dager, men VI skal klare å fortsette å være skadefri.

Kjenner meg godt igjen i det må å føle skam uansett om du har skadet deg eller holdt ut. Synes det er utrolig rart egentlig. Hvorfor føler vi ikke mestring av å ha klart å holde ut?

Mange styrkeklemmer<3

T

02.03.2014 kl.08:02

BareC: Åh, søte <3 Hmn...kanskje vi er flinke? Ja, vi skal klare d <3
Spurt meg d så mange ganger...jeg vet ikke om jeg har noe godt svar på hvorfor, men jeg velger å tro at mestringsfølelsen VIL komme etterhverh. At den bare er "litt" forsinka...
Takker veldig for styrkeklemmene, jeg trenger dem <3 Sender mange tilbake <3 Takk for at du bryr deg kjære. D betyr utrolig mye <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv