hits

umuligdag

Jeg er ikke på jobb. Jeg våknet idag og kjente på helvete. Jeg sto opp og gikk på badet. Ble sittende der litt. Kjente på kroppen. Det føltes umulig. Jeg ringte jobb å ga beskjed før jeg tuslet tilbake til senga. Jeg våknet rundt da Kjærest skulle dra. Hun hentet en paracet og ett glass vann til meg. Jeg sovnet igjen før jeg rakk å ta den. Nå har jeg vært våken siden ca ett. Tok paraceten da, så hodepinen har roet seg såvidt. Det føles som et mareritt. Verdens kjedeligate mareritt. Jeg gikk i dusjen, og det gjorde meg utslitt. Hentet meg et glass biola for over en halvtime siden. Det bare står på bordet. Urørt. Jeg orker ikke. Jeg er sliten.

Silver lining; altfor sliten til å gjøre noe utav den voldsomme skadetrangen.

Jeg vil bare sove. Jeg vil bare ha fred. Jeg er så sliten og lei av dette. Hva er vitsen?

2 kommentarer

Moving On

03.03.2014 kl.16:21

off!! så kjedelig at formen er så dritt!!!

håper du får det bedre snart!! :=)

klem til deg

T

04.03.2014 kl.21:58

Moving On: tusen takk for gode ønsker. Håper du har en god uke. Klem tilbake <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv