hits

psyk i hodet

Tankene svirrer rundt psyken. Alt som har med det å gjøre. Det tar helt over. Jeg skyver og dytter og presser det bort, men som en magnet er det tilbake igjen. Jeg vil ikke. Jeg orker ikke. Jeg har ikke lyst. La meg være i fred! Nei. *sukk*

Jeg holder på å snakke om det hele tiden. Overdosen, behandling, traumer, skadetrang, vonde tanker, tunge ord, alt som har skjedd, alt som skjer, alt som skal skje og ikke skjer...sånn går det. Hele tiden. Jeg skjønner ikke hvorfor det dukker opp HELE tiden..! Jeg føler resten av meg forsvinner. Som om identiteten min er tom. Det er nesten ikke noe igjen av meg. Det er bare psykdom igjen.

Kanskje er det ikke det. Kanskje er det rett og slett et behov som alltid har vært der, men siden jeg alltid har skjult det, så har jeg aldri fått snakket om det. Nå går alt så fort. For et år siden begynte jeg i DBT. Jeg fikk noia av at det skulle vare i ca 1 1/2 år. Jeg syns da det var altfor lenge. Nå er det snart over. Hvor ble tiden av? Helvete... Jeg har jo akkurat begynt! Jeg er så stuck. Det er helt tragisk. Hva skal jeg gjøre? Jeg er jo så lite frisk at det er helt latterlig. Hode klikker. Beklager rotet...

Jeg har så innmari intenst vondt! Jeg vil bare ha det ut av meg. Eventuelt ha meg ut av det.

...

2 kommentarer

Strongenough

10.03.2014 kl.15:20

Jeg synes du er flink, snuppa, du står på og jobber hardt. Ikke vær redd for å bruke oss rundt deg for alt det er verdt, vi er her fordi vi bryr oss og vi vil hjelpe med det vi kan.

Jeg er såå glad i deg <3

T

13.03.2014 kl.09:24

Strongenough: <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv