hits

02.04.2014

Dagen startet ikke akkurat fantastisk. Vknet 11:24. Alts seks minutter fr jeg m g hjemmefra for rekke timen med psykologen. Timen jeg ikke vil ha. Jeg lp opp og hoppet i klrne fra i gr. Kastet litt foundation i trynet, stappa pudder i jakkelomma og sprang til toget. Liker ikke at jeg kommer p timen uten ha dusjet, med fett hr og fortsatt halvveis i svne. Jeg vet ikke hva jeg skal forvente av denne timen heller. Det fles som en tap-tap situasjon.

Jeg kom til timen i tide. Klam, svett, ekkel og trtt. Nedfor. Motvillig. Ddstrtt. Vi gikk ganske rett p, s ikke poenget i g rundt grten. Jeg begynte snakke, fortelle det jeg husket. Det gikk litt sakte, men det gikk. Fikk noen hjelpesprsml innimellom. Jeg var s trtt! Jeg kjente at kroppen var p vei inn i svnen, og helt rlig s tror jeg at jeg duppet av en gang eller to. Jeg kom igjennom det da. Ca. Kroppen var blytung av svn. Uroen forandret seg ikke, den l stabilt p 50 hele tiden. Frste gang l den nrme 100 (som er max). Jeg klarte alts ikke vrehelt medflelsesmessig. Det fltes som om svnen var et slr som beskyttet meg fra flelsene og minnene. Det hele ble ganske overfladisk og borte. S skulle vi ta det igjen, som alltid. Det falt sammen ganske kjapt. Jeg brt sammen og nektet fortsette. Psykologen godtok det faktisk. Vi hadde en samtale rundt det istedenfor. Om skam og menn ogsex og n og da.

Jeg har utrolig mye sinne i meg, rettet mot meg selv. Setningen som dukket opp i hodet mitt rett fr sammenbruddet er roten.

"Jeg likte at han ville ha meg mer enn jeg ville ha han"

Jeg har ikke rett p fle at dette er vanskelig.

S, hvordan kan jeg noengang slutte skamme meg?

6 kommentarer

Strongenough

02.04.2014 kl.18:08

Du er en av de sterkeste menneskene som jeg vet om, jenta mi <3 Som jeg sa til deg fr idag, det er ikke bare-bare skulle klare mte opp til behandling engang. Men du str p, du jobber hardere enn noen jeg vet om. Og JA, jeg er sikker p at det er verdt det, og du vet jeg vil bruke strengestemmen min mot deg om det trengs. Jeg er for glad i deg til la deg gi opp, s altfor, altfor glad i deg<3

Ekahm

02.04.2014 kl.18:35

<3 Du er s tff som jobber deg igjennom d...d er verd d til slutt<3

Moving On

03.04.2014 kl.19:52

Tff du er kjre deg.

Tvil aldri p det.

Det kommer en styrke igjennom innleggene dine jeg skulle nske du selv s!!

Klem til deg!

T

07.04.2014 kl.07:53

Strongenough: <3<3<3

T

07.04.2014 kl.07:54

Moving On: Takk for gode ord vennen <3 klem <3

T

07.04.2014 kl.07:54

Ekahm: Takk <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv