hits

tom.t.

Det kjennes bare tomt. Ser du ikke det? Uansett hvor mye jeg fyller dagene, livet, meg med, så er det fortsatt bare tomt. Jeg kan kjenne alle følelser, svake som intense, men de er hule. Tomrom. Jeg kan fylles opp av kjærlighet, men jeg er like tom. Uansett hva jeg gjør, ikke gjør, drømmer om og realiserer, så er det tomt. Jeg forstår det ikke. Livet føles meningsløst. Er det det? Jeg vet ikke. Tomt. Ingenting.

6 kommentarer

Moving On

13.04.2014 kl.16:02

Jeg tror ikke live er meningsløst!

ALt som skjer, skjer for en grunn tenket jeg.

Man kommer uansett alltid sterkere ut av det, selv om det tar litt for lang til for å faktisk komme seg ut av det.

T

13.04.2014 kl.23:25

Moving On: Takk for fornuftig kommentar. Noenganger tror jeg og det er en mening i alt. Men noenganger begynner jeg virkelig å lure på om d er en vei ut...

utilstrekkelig i livet

14.04.2014 kl.18:29

Nei de sier livet ikke er meningsløst. Jeg er enig i deg med at det kan virke tomt til tider, men kanskje vi gjør feil? Kanskje vi forventer for mye ut av livet? Kanskje vi bare må begynne å se de små tingene. Ikke lete etter den store lykken men små ting som vil gi mening. Lukten av en blomst som gir et godt minne? Sola som skinner og tanken på at sommeren kommer og mer varme hvis en liker det? Gode minner. Jeg vet ikke om det går an, men det er nå mange som sier det er noe å gripe fast i?

T

15.04.2014 kl.18:11

utilstrekkelig i livet:Ja, kanskje du har rett. Kanskje vi gjør det feil. Samtidig så tenker jeg jo det at hvis det jeg forventer er for mye, hva er da vitsen? Hvis livet skal være slik det er, så må jeg innrømme at jeg ikke er sånn kjrmpeinteressert... Kanskje d er problemet. Kanskje jeg tenker for mye. Kanskje skal ikke livet høre noe man er interessert i, men noe man bare gjør. Kanskje er det der jeg misforstod...
Tro det eller ei, men jeg er faktisk ganske flink til å nyte de små tingene...:)

utilstrekkelig i livet

16.04.2014 kl.13:24

Kanskje de store tingenen vil komme etter hvert som en nyter de små tingene? Jeg vet ikke jeg. Finner ikke lykken jeg heller selv om jeg til tider kan ta glede i de små tingene. Livet er ikke lett. Det er jallfall sikkert og visst.

T

23.04.2014 kl.22:42

utilstrekkelig i livet: Kanskje. Vi lærer det vel etterhvert? Nei, skal vist ikke være det heller, har jeg hørt. Så noe gjør vi jo riktig :P haha...

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv