hits

In a world like this where people fall apart

Timen i går gikk ikke så bra. Meg og Psykologen gikk på en vegg. Hun forstod ikke, og jeg gadd rett å slett ikke prøve å få henne til å forstå. Historien er lenger enn det, men kort fortalt ble jeg vrang, koblet av og vi kom ikke så langt. Tema var da hovedsaklig selvmordstanker. Ny time etter påske.

Kurs i dag. Det var greit. Treffe Kjærest etterpå. Jeg brøt helt sammen på toget. Plutselig rant tårene som ikke har vært tilgjengelige på evigheter nå. De rant og var ikke til å stoppe. Jeg gjemte meg så godt jeg kunne i hetta da jeg gikk av toget. Kjærest så meg. Jeg ble stående i favnen hennes å gråte utenfor Narvesen. En god stund. Til slutt fikk jeg samlet meg. Jeg vet ikke helt hva som gjorde at det endelig rant over. Jeg tror det var litt alt, og noe spesielt. Det går ikke bra.

Det var godt å gråte litt, men det var bare toppen av isfjellet. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Når får jeg puste? Det er alt, og det er alt på en gang. Alt slutter aldri. Jobb i morgen og på lørdag. Pakke og få gjort noe på søndag. Jobbe igjen mandag, tirsdag, onsdag, og så dra onsdag kveld. Samtidig er det helvete med skatteoppgjøret, der det har skjedd en feil. Jeg forstår ikke tall og sånne skjema. Jeg ringer hit og dit og snakker med sjefen og nav. Jeg blir ikke klok. Samtidig har det gamle nav-kontoret funnet ut at de skal snakke med meg. Det skjønner jeg iallefall ikke noe av. Det og må ordnes, for de vil prate når jeg er bortreist. Det er tusen ting til. Noen mindre og noen veldig store.

Uroen er skyhøy om dagen. Angsttendensene dukker opp. Helvete gaper og ønsker meg velkommen. Jeg får ikke puste. Jeg er redd dette kommer til å spinne ut av kontroll. Så stopper det. Eller det stopper jo ikke, det smeller som regel. Krasj. Uten hjelm og støttehjul.

Hjelp..!

4 kommentarer

Linda Dragseth

10.04.2014 kl.22:48

skulle ønske jeg kunne vært der å hjulpet deg så det hadde vært lettere for deg.

klem <3

T

11.04.2014 kl.16:20

Linda Dragseth: Tusen takk, skulle ønske jeg kunne d samme for deg... Tenker på deg <3 klem <3

Linda Dragseth

11.04.2014 kl.22:17

tusen tak. <3 klem <3

T

12.04.2014 kl.10:51

Linda Dragseth: <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv