hits

La meg slippe..?

I dag er sånn dag. En sånn bånn dag. Den beste måten å beskrive det på, er vel å si at det er en "må jeg leve i dag?" -dag. Spørsmålet er i hodet, i kroppen, i hele meg i dag. Det hjelper ikke at jeg har fått mensen i tillegg, det setter alltid psyken litt ekstra ut. Hjelper heller ikke at jeg har dritvondt i knærne etter at jeg snubla i mine egne bein og gikk i grusen i går. Også skal jeg egentlig snart dra på jobb. Jobbe sent. Hjemme i 11-12-tiden ikveld, og så dra igjen halv 6 imorra for å jobbe igjen. Jeg vil ikke jobbe i dag. Sånn, overhodet ikke. Jeg sendte en desperat melding til sjefen, om det var noen som helst mulighet for at noen andre kunne jobbe. Jeg sendte den just istad. Det er for sent, jeg vet. Jeg må nok jobbe, og jeg kommer jo selvfølgelig til å gjøre det. Men jeg måtte bare prøve. Det hadde vært godt å få slippe. Bruke energien på å lade litt opp til påsketur istedenfor. Jeg vet jeg burde glede meg. Jeg vet det blir koselig. Samtidig er jeg så langt nede at jeg gruer meg. Det går hardt utover samvittigheten. Det går ikke som planlagt. Det var jo ikke sånn her det skulle bli. Jeg skille ikke være denne mørke, utrøstelige personen.

Jeg er så lei av å ha det på denne måten. Jeg er så lei av å være lei. Jeg er så lei meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Uansett hva så ender jeg alltid opp her. På dette samme grusomme stedet. Det føles så ufattelig håpløst. Nytteløst. Som en tapt sak. Det er vondt. Smerten er overdøvende.

Må jeg leve i dag?

Må jeg leve?

4 kommentarer

Moving On

15.04.2014 kl.16:05

ååååå.. der satte du ord på noe jeg har slitt LENGE med å formulere meg på!

en sånn bånn dag, en sånn " må jeg leve dag?"

Den vil jeg gjerne "kopiere" av deg, for jeg har hatt flere sånne dager, men har ikke klart og fått NOE til og stemme, men det er jo det " en slik dag!!

Håper du kommer deg ovenpåigjen!!

hvordan gikk det med jobbingen? ble det til at du reiste?

klem

T

15.04.2014 kl.18:21

Moving On: Bra du fant noe mening i d da. Og d er jo bare å kopiere. Ikke godt med sånne dager, men kan jo hjelpe litt å få satt ord på det :)
Takk for d <3
Er på jobb. Sjefen så mld når han gikk, så ja... Men men. Det går. Det gjør jo det. Bare veldig treigt og tung. Heldigvis er det ikke så mye å gjøre, så jeg kan gjemme meg unna litt innimellom.
Klem <3

Håp

17.04.2014 kl.22:17

Det gjør vondt å vite at du har det så tøft vennen, det skulle jo ikke være slik. <3

Det er en utrolig vond og sår setning du har funnet her "må jeg leve i dag?", men den sa så mye med få ord som jeg også har kjent på mange ganger, at den var fin på en måte også. Ikke misforstå, svaret på spørsmålet du stiller er JA, du skal leve, du skal komme deg igjennom det vonde denne gangen også vennen, du er sterk Therese og dette klarer du, en dag, en vakker dag kommer livet ditt til å fylles med latter og smil igjen og da kan du tenke tilbake på det vonde og si at du kjempet deg igjennom mørket og vant.

Tenker på deg skjønne, skulle så gjerne ønske latteren kom med en eneste gang, men jeg kan dessverre ikke trylle.

Stor god styrkeklem <3

T

23.04.2014 kl.22:45

Håp: Takk for de gode ordene vennen. Jeg tar de med meg i hjertet mitt <3 God klem tilbake <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv