hits

I try not to fall apart. And the sinking feeling starts, as I say hopelessly

"Jeg trenger litt hjelp"

P skattekontoret i dag. Prve f litt hjelp til den selvangivelsen jeg ikke skjnner noe av. Nok en dag jeg helst skulle latt vre ha noe med omverdenen gjre. Jeg kom meg opp likevel. Trosset "huleboeren" i meg og gikk i dusjen, kledde meg og kom meg ut dra. Tull med togene, men det gikk heldigvis bra. Inn p skattekontoret. Masse folk. Snikende angst. Lang ventetid. 17 stk foran meg i ken. Musikk. Lukke ynene. Puste. Musikk. Stadig flere folk rant inn drene. Angsten steg. Hele kroppen dunket og ristet i takt med mitt lynraske hjerte. Blikk. Kaldsvette og klamme hender. Den tics-lignende greia i halsen startet. Jeg prvde holde p den, f den til slutte. Puste. Trene presset p. 137 ble ropt opp - jeg var neste. Pust, pust, pust. Min tur.
Etter nesten en times ventetid var det min tur. Jeg skrittet nervst frem til mannen som satt der.

"Jeg trenger litt hjelp"

Han var ikke s overdrevent behjelpelig. Kanskje var det ikke stort han kunne gjre. Han skrev ut selvangivelsen for meg. Snakket mye om trekkprosenten min for i r (som jo har fint lite gjre med skatteoppgjret for 2013). Trene presset p, nr jeg prvde forklare. Jeg tror ikke helt han skjnte problemet mitt. Han syns nok jeg var vanskelig. Sikkert en god del patetisk ogs da stemmen min brast. Jeg sa jeg ikke skjnte hvordan det hadde blitt snn. Jeg fikk beskjed om snakke med lnnskontoret p jobb, for det er de som har trukket for lite. En tre presset seg ut nr jeg mumlet noe om at jeg trodde meningen med skattekortet var at arbeidsgiver skulle trekke det som stod der. Han var forsvidt enig i det. S sa han hade.

Jeg hadde ikke kommet meg helt ut fr trene spratt og piplet som fra en drlig kran. Jeg flte meg s dum. S uendelig dum og tpelig. For ikke snakke om patetisk og liten. Jeg gikk grtende opp til Sandvika Storsenter. Bestemt p glemme dette. Jeg m snakke med sjefen (hvis han er der) p mandag. Jeg fr ikke gjort noe mer n. Jeg kjpte meg en sommerkjole jeg har hatt lyst p som trst. Jeg flte meg bare fl. Kom meg fort hjem til den trygge sofaen igjen. Og netflix. Her har jeg blitt og her tenker jeg bli. Det er ikke trygt der ute. Det er bare vondt og vanskelig. Jeg skjnner ingenting av det. Og jeg forstr ikke vitsen. S jeg blir her. Trygg p sofaen. S skal jeg se filmer til jeg skal sove. Rmme bort fra det faktum at jeg har lovt Kjrest og vre trygg og hel til nr hun kommer hjem p sndag. Jeg angrer p at jeg lovte det. Jeg hater det litt faktisk. Men jeg m holde det jeg lover. Det er drlig gjort hvis ikke. Det holder at jeg er patetisk, dum, tpelig, liten og uverdig. Jeg trenger ikke vre slem i tillegg.

Jeg skulle s gjerne bedt noen andre om hjelp ogs, men det gr bare ikke.
Dessuten fortjener jeg det ikke.

4 kommentarer

toni

25.04.2014 kl.21:23

du fortjene all hjelp du kan f, aldri tvil p d. sende d mange gode tanka, selv om d kanskje ikke utgjr en forskjell, s vit at du e verdifull og betyr mye for mange, hpe du fr d bedre snart, for det fortjene du s inderlig<3

mywayback

25.04.2014 kl.22:19

<3 jeg hater nav skatteetaten samt helse norge. De klarer ikke hjelpe nr vi trenger det.

Jeg skjnner at du liker hulen din, det gjr jeg og..

skulle nske jeg kunne gjre noe for deg. Virkelig!

T

27.04.2014 kl.13:29

toni: takk for gode ord, det betyr mye :)

T

27.04.2014 kl.13:30

mywayback: Ja, hulen er bare trygg og god ;) Hper du kommer p besk en gang :)
Samme til deg vennen <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv