hits

Pårørendesamtale

Samtalen gikk faktisk veldig fint. Vi hadde jo forberedt oss veldig, psykologen og jeg, og det var bra. Vi fikk snakket om tingene jeg ville. Også litt om selvskading. Det er vanskelig, men det gikk bra. Jeg håper mamma og pappa fikk noe utav det. Det virket sånn. Jeg følte meg forferdelig liten der jeg satt. Mellom mamma og pappa som en annen unge. Psykologen som ser på meg med sitt sedvanlige strenge blikk. Jeg følte meg rett og slett som en liten drittunge. Jeg ville jo helst ikke si så mye, men psykologen "tvingte" meg til å snakke litt om hvordan jeg ville at foreldrene mine skulle ta opp ting angående psykdommen. Det gikk jo greit det og. Mamma vil se arrene mine. Det er forsåvidt greit. Samtidig er jeg nervøs for det ene. Arrene mine er jo ikke så voldsomt mange, eller så voldsomt ille. Jeg har jo bare sydd en gang. Gruer meg. Men det går vel det og. Uansett bedre å ta det nå enn når vi er på ferie.

Etter timen(e) dro vi å spiste lunsj. Kjærest møtte oss. Det var veldig koselig. Etter at pappa dro gikk vi litt rundt i Oslo sammen med mamma før hun dro til noen hun kjente. Mamma kom hit etterpå og jar sovet her i natt. Blir jo en dag med henne i dag også. Det går jo greit. Jeg er litt sliten, og egentlig hadde det vært godt på slappe av litt i dag. Men, får ta det på søndag. Fire dager jobb denne uken, og så mandag, tirsdag, onsdag, neste uke. Det er mye, lurer på hvordan det går. I og med at jeg jobber onsdag, så er timen med psykologen flyttet til tirsdag før jobb. Det er igrunnen ikke helt ok, men det går vel det og.

Nå må jeg kravle ut av dyna, stå opp, smile og være glad.

 

2 kommentarer

Moving On

01.05.2014 kl.14:18

åås å bra og høre samtalen gikk bra!

det er jo kjempe bra!

håper du får slappet av litt, så må du ha mye lykke til på jobb til uka!:)

synst du er flinke jeg!=)

stor 1Mai klem!=)

T

02.05.2014 kl.19:33

Moving On: Ja, heldigvis gikk den bra :)
Tusen takk for det! God klem tilbake <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv