hits

Det jeg hvisker er ofte viktigere enn det jeg skriker.

Bortgjemt i et hjrne p toget. Trygg i hetta mi. Det nye albumet til Ingrid Michaelson p akkurat passe for hyt i rene.Hodet fylles av den sre, men urokkelige stemmen hennes. Noen tanker flyter tilbake til timen med psykologen. Det foregr en drakamp i mitt indre. Akkurat n vil den ene delen oppslukes av redningen i musikken, mens den andre vil flyte med tankene hente svar. Jeg sitter bare her, i midten, med vonde armer. Jeg tenker at det finnes en haug med utenkte tanker. Jeg ser den, og lar det vre med det.

Vi snakket om prrendesamtalen. Jeg sa jeg syns den hadde gtt fint, for det gjorde den jo. Psykologen sa seg enig. S sapsykologen at noe av det hn hadde hengt seg opp i var det mamma hadde sagt om at jeg bare satt stille lekte for meg selv nr hun var sliten. "Barn skal ikke ta hensyn til voksne." Jeg tenker at det kunne vel ikke jeg vite, jeg var jo knapt et barn. "Det er et alvorlig varselstegn." Psykologen sa noe mer ogs om at noe hadde blitt gjort hvis fagpersoner hadde vrt i bildet p den tiden, men da var jeg p vei bort. Jeg var veldig opptatt av regndrpene p vinduet og en sang som hadde hyt volum i hodet mitt. Jeg fikk sprsml om hva jeg flte. Jeg vet ikke om jeg svarte, men jeg antar at jeg bare trakk p skuldrene. Psykologen sa jeg virket trist, om det var det jeg flte p? Tristhet. "Ja."Da fikk jeg sprsml omhvordandet fltes ut vre trist? "Vet ikke," svarte jeg. Jeg vet jo godt hvordan det fltes og hvordan jeg kan beskrive det, men det eneste ordet som stod i hodet mitt var; "Vanlig." - Og det kunne jeg jo ikke svare. S jeg forklarte heller litt om hvordan tristheten er seig og fargels og sakte, for tristheten er jo det.

"Vanlig."

Vanlig.Vanlig.Vanlig.

Det fles vanlig vre trist.

Jeg tenker n at jeg kanskje burde sagt det, men jeg gjorde det ikke. Jeg var redd det skulle vre feil. Jeg er alltid redd for si noe feil, eller noe som blir tolket feil. Og jo, jeg m overvke ordene mine, for jeg har jo en lei tendens til f det feil. Kanskje jeg burde sagt det likevel. Kanskje hadde det ikke vrt feil, men riktig fortelle at det kjennes helt vanlig vre trist. At jeg er trist hele tiden. At jeg alltid har flt at jeg brer p en dyp tristhet. En sorg. At det slr meg som blger og er konstant og vondt og uforklarlig og hele tiden og alt p en gang.

Kanskje jeg burde si det neste time?

"Det fles vanlig vre trist"

Eller, eller blir det helt feil si?

4 kommentarer

Lene

06.05.2014 kl.15:47

Du kan absolutt si det neste gang og jeg syns absolutt du skal si det. Da fr han kanskje forst at det faktisk er snn du fler deg ofte.

Det er s utrolig vondt at du skal ha det s vondt kjre skatten, for du er en s bra jente og du fortjener virkelig vre en lykkelig prinsesse. Men n er du bare en prinsesse, men en dag skal du bli en lykkelig en! Mange hjerter og klemmer! Glad p du<3

Utilstrekkelig i livet

07.05.2014 kl.13:11

Jeg ville fortalt det ved neste avtale. Det er jo for kartlegge deg og hvordan du har hatt det fra du var liten. Hvis du sier at det kjennes vanlig ut s vil hn g en pekepinn p hvordan du har hatt det oppover. Ikke vr redd for si det.

Klem<3

T

09.05.2014 kl.22:27

Lene: Takk vennen, ja kanskje jeg skal si det. Jeg bare vet ikke helt hvordan :/
Takk for ordene dine vennen. De betyr utrolig mye for meg, og det gjr du og <3 Er her, ikke glem d <3 Mange klemmer til det og gull <3 Love <3

T

09.05.2014 kl.22:28

Utilstrekkelig i livet: Ja, d er jo veldig sant. Jeg bare vet ikke helt hvordan jeg skal f sagt d :/
Klem <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv