hits

Did any of me stick at all?

Det hender jeg blir veldig overveldet av alt som er borte, mistet og tapt.

Jeg var ung, fortvilet, deprimert, suicidal, og redd for hvordan livet mitt skulle bli. Mye av det jeg fryktet mest har skjedd. Jeg er ikke alltid like sikker på at det var verdt kampen. Hva er et liv egentlig?

Jeg vet jeg fortsatt er ung. Kampen er langt fra over, men...

Noen ganger er det veldig vanskelig å forestille seg hvordan jeg kan ha en fremtid.  

4 kommentarer

Moving On

08.05.2014 kl.15:35

Det er mulig og ha en fremtid. Det er det.

Innimellom alt det jævlige og til tider ulevelige, så kommer det noe som gjør alt bare værdt det!

alt fra småå hverdagslige ting til støtte betydelige ting!:)

Er det jeg trøster med meg !:)

BareC

08.05.2014 kl.19:45

Signerer det som hun over skriver!

Noen dager er det nesten umulig å finne en eneste grunn, men prøv å tenke på en bitteliten ting som gir deg glede og hold fast ved den. Du kommer til å bli glad i livet etterhvert, det er jeg sikker på.

*Klemmepå*

T

09.05.2014 kl.22:29

Moving On: <3

T

09.05.2014 kl.22:29

BareC: <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv