hits

Avlyst

Da jeg skulle stå opp hadde jeg fått melding av Psykologen - timen i dag var avlyst. Jeg skrudde av alarmen, snudde meg og sovnet igjen. Jeg ga opp. Jeg skjønner jo at timen ble avlyst, sykt barn, sånn er det bare. Jeg forstår det. Likevel. Jeg resignerte. Jeg har ikke engang svart. Jeg bare orket ikke. En hel uke til neste time. Enda kortere tid før sommerferie og alt. Jeg skjønner ikke poenget. Det føles som jeg har gitt opp hele greia. Jeg er bare lei og sliten. Jeg har ikke noe å gi. De destruktive tankene har fått en skikkelig oppsving. Jeg vet ikke om jeg står i mot eller bare ikke orker å gjøre noe. Jeg føler meg bare tom. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har resignert for i dag.

6 kommentarer

Henrikke

14.05.2014 kl.18:45

Sender deg en god klem <3

Moving On

14.05.2014 kl.21:13

så vondt at det ble slik når de høres ut som du trengte timen <3

er det ikke noe du kan gjøre eller noen andre du kan prate med for at det skal bli bedre?

BareC

15.05.2014 kl.13:55

Det er så fælt når timer man sårt trenger blir avlyst. Kan virkelig knuse en. Uansett hvilken grunn det er for at behandler måtte avlyse.

Jeg håper dagen i dag blir bedre. Tenker på deg søte <3 Styrkeklemmer

T

15.05.2014 kl.15:37

Henrikke: Takk vennen, sender en god klem til deg og <3

T

15.05.2014 kl.15:41

Moving On: Kunne trengt den timen ja, så var ganske dårlig timing..
Joda, jeg bare suger på å snakke :P

T

15.05.2014 kl.15:42

BareC: Mhm...er som regel de gangene d passer dårligst...
Tusen takk for gode tanker vennen <3 Mange klemmer til deg og <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv