hits

Say something I'm giving up on you

Timen hos psykologen i dag gikk til helvete fort. Vi begynte snakke om kroppen, og derfra var det bare videre vestover. Etter en ganske sr, uforventet og kronglete start p det hele, fikk jeg endelig anledning til fortelle at det ikke gr noe bra om dagen. At det nettopp gr veldig drlig. Jeg sa det. Jeg fikk ikke sagt s mye mer fr Psykologen kom med teorien sin om at jeg egentlig bare har et vanskelig forhold til sinne. Dette er noe meg og Psykologen virkelig er uenige om. Vi har diskutert det fr. Jeg orker ikke utbrodere og forklare alt det der n, det blir for mye. I hovedsak oppleves det som at uansett hva jeg sier, s sier psykologenat det bareer fordi jeg egentlig er sint og ikke tler flelsene mine. Jeg fler meg rett og slett fullstendig misforsttt og overhode ikke tatt p alvor. Det fles som om psykologen ikke er interessert i hre p det jeg har og si. Hn har allerede bestemt seg for hvordan jeg har det. Ordene mine veier ikke tungt nok. Det var dette jeg fryktet skulle skje hvis jeg sa noe. Det hele resulterte i at jeg ga opp. Jeg resignerte helt fra samtalen og forsvant i meg selv. Jeg gadd rett og slett ikke. Jeg tror ikke jeg var veldig lenge borte. Resten av timen gikk til at jeg sa "mm" p alt jeg ble spurt om. Nikk og smil. Jeg smilte ikke da, men poenget blir det samme. Akkurat n vil jeg bare gi opp hele denne skalte behandlingen. Det var mer og, men jeg bare orker ikke skrive. Jeg er drittlei. Kurs i morgen. Vil ikke. Er nesten p det nivet at jeg vil ta en miniod, bare p faen. (Og ja, jeg vet at jeg er sint n!)

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjre. Enten s blir det nikk og smil til s fort jeg kan avslutte uten mistanker, eller s m jeg forklare meg p en mte hn vil hre etter. Snakker om rock and a hard place. Jeg vet det er en dum id spille skuespill resten av den lille tiden jeg har igjen i behandling. Jeg vet det kommer til ende i noe dumt. Samtidig s vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal klare forklare meg. Ordene mine blir ikke hrt. Vurderer skrive noe, men jeg vet ikke hva jeg skal skrive.

N er jeg alene hjemme i en uke. Kjrest er p ferie med sin mor. Det er fint for dem, tenker jeg. Egoistisk som jeg er, syns jeg det er dumt for meg. Jeg savner henne utrolig masse allerede. Det er jo sikkert litt godt vre alene litt og, men stoler ikke helt p meg selv om dagen. En uke. Det gr vel bra.

11 kommentarer

rizzledizzle

21.05.2014 kl.19:06

Jeg har lyst til si at alt blir bra.. men det kan jeg ikke, fordi jeg vet ikke om alt blir BRA.. men en ting jeg vet at det blir BEDRE.. bare st p! Du skal klare dette, ta gjerne en titt p det siste innlegget p bloggen min om du er innteresert.. du sa du vurderte skrive til psykologen din.. kan ikke du skrive noe snt som dette du skrev p bloggen din?

Luftballong i vildens sky

22.05.2014 kl.00:04

Jeg husker jeg kjente p en del av det samme med min tidligere behandler.

Har du fortalt hn at du fler det slik- at du fler at hn allerede har bestemt seg for hva du mtte fle? Har du fortalt at du sitter med en flelse av ikke bli tatt p alvor, eller ikke fler deg forsttt? Har du fortalt at du trenger at dere kommunisrer p en annen mte?

Luftballong i vildens sky

22.05.2014 kl.00:06

Forresten s har jeg tro p deg- jeg ser (bare gjennom det du skriver p bloggen) at du har s mye i deg! Jeg hper du vet det, visst ikke nsker jeg for deg at du kan bli bevisst p det i alle fall :)

Luftballong i vildens sky

22.05.2014 kl.00:09

Jeg har tro p deg Therese. Jeg ser- gjennom det du skriver p bloggen bare- at du har veldig mye i deg som virkelig er av styrke. Husk p det og bruk det for hva det er verdt, det mener jeg. Du er gull <3

T

22.05.2014 kl.14:09

rizzledizzle: Ting blir bedre, det har du jo rett i. Det gr opp og det gr ned, jeg jobber med akseptere det. S innlegget, det var veldig fint skrevet :)
Jo, vurderer det. Bare litt problemer med hvordan jeg skal ordlegge meg. Takk for sttten :)

T

22.05.2014 kl.14:14

Luftballong i vildens sky: Jeg fler jo jeg har prvd fr, men skal vel rig innrmme at det har vrt halvhjertet. Jeg tror jeg har bestemt meg for prve p ny. Skrive ned noe, s kan jeg har god tid til formulere meg skikkelig.

Du er god du! (Hmn, fler jeg sier det til deg veldig ofte, men det betyr vel bare at jeg virkelig mener det .. :) )
Prver ta til meg ordene, de varmer <3 Klem til vakre vakre deg <3

T

22.05.2014 kl.14:15

Luftballong i vildens sky: <3<3<3

rizzledizzle

22.05.2014 kl.21:42

hh jeg bare hper det blir bedre..!

T

25.05.2014 kl.14:11

rizzledizzle: Ja, jeg og ... :)

Beneath the mask.

25.05.2014 kl.23:50

Psykologen min mener ogs at jeg har et vanskelig forhold til sinne. Hun mener at alle de vonde flelsene jeg har, tristheten, selvhatet og alt egentlig handler om at jeg er sint p moren min for at vi mtte flytte.. Men jeg klarer ikke vre sint p henne, hun var alvorlig syk selv - mer enn meg, og prvde jo sitt beste.. Sykdommen hennes som tok overhnd.. og nr jeg sier det til psykologen sier hun bare at det er en bortforklaring osv og at jeg beskytter henne. Hver gang vi snakker om det s vil hun alltid komme frem til at jeg er sint p henne liksom.. "Hva fler du for din mor som ikke klarte ta vare p deg og som ba deg flytte?" og snn holder vi p frem og tilbake, for hun mener at hun har rett.. Jeg har aldri vrt sint p noen, utenom meg selv.. ikke vet jeg..

T

26.05.2014 kl.07:30

Beneath the mask.: Det er vanskelig nr man er uenige, og snn jeg fler det er behandleren mer opptatt av at hun har rett enn hre p hva jeg sier. Kommer ikke s langt med det... Jeg tenker at jeg nok har hatt et problem med sinne fr, nr jeg var liten, men snn er det ikke n enger. Noe ogs alle rundt meg bekrefter... Men, psykologen har bestemt at det er snn, s da er det ikke noe mer gjre visst... :/
Hper du fr behandleren din inn p rett spor snart. Det er virkelig noe dritt fle man ikke nr igjennom...

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv