hits

Juni, kan vi snu?

1. juni. Vi er i den siste måneden nå. Det nærmer seg - slutten. Ikke min slutt, for jeg er jo her i 2014. Men nå er vi i 2012 igjen. Eller dere er vel kanskje ikke, men hodet mitt er. Det er vanskelig å holde fokus. Alt rundt meg spinner. Alt i meg også, for den saks skyld. Jeg prøver å være i riktig årstall. Ordene til Kjærest forsvinner litt fra kjøkkenet. Det er vanskelig å høre når jeg henger to år etter. Dilemmaet mitt er at hvis jeg er i 2014 så er det for sent. I 2012 er det enda tid. 18 dager igjen. Jeg vil ikke oppleve det igjen, for jeg kan ikke forandre noe. Jeg vil forandre noe, og da kan jeg ikke være i 2014. Jeg vet, egentlig, at det allerede er for sent, men jeg klarer ikke akseptere det. Jeg forstår det enda ikke. Snart to år, og jeg kan bare ikke fatte at E er borte. At uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så kan hun ikke komme tilbake. Det er ikke ok. Det er ikke akseptabelt, så jeg aksepterer ikke. Det må finnes en måte. Jeg vrir og vender og hodet ender opp i 2012. 18 dager. Kan jeg forandre fremtiden?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv