hits

Jobb

Jeg er på jobb. Det går egentlig fint. Jeg er i bakeriet og har mine gode kollegaer. Samtidig er jeg så sliten. Hodet er tungt. Jeg klager. Butikksjefen er ikke her, som vanlig. Det er irriterende og demotiverende. Vi er mange som har sett oss lei den greia der. Jeg er lei. Jeg føler meg så nedbrutt og sliten. Og lei. Helgen henger fortsatt i meg. Det å ikke føle seg trygg på jobb er virkelig ikke en god følelse. Værre blir det når man ikke kan gå, føle seg fanget. Og når en selv er den som skal passe på, ha ansvar. Jeg er ikke frisk nok. Ikke nå. Det sitter langt inne å innrømme. Jeg tåler ikke jobben min, ikke den stillingen og alt som kommer med.

 

Her er noe jeg skrev på lørdag. Kanskje det forklarer litt bedre:

"De siste minuttene før stengetid på jobb. Jeg går rundt i butikken. For å få oversikt og for å få tiden til å gå. Jeg blir grepet av en akutt følelse av å bli tatt på. Holdt fast. Grensene mine er overskredet. Overgrep. Det er ingen som tar på meg nå, men for meg er det fortsatt virkelig. Jeg smetter inn på kontoret. Må bare skrive. Skrive for å ta kontroll over følelsen, før den drukner meg. Alene. Jeg kan puste litt nå. Svetten pipler. Kvalmen er intens. Minuttene er omme. Det er på tide å fiske nøklene opp fra lomma, lukke og låse. Det blir utrolig godt å bli ferdig med denne dagen. Angsten for å gå ut er med ett voldsom. Kundene er ikke gode. Jeg føler meg ikke sikker. Hva om følelsen blir reel? Nei. Jeg har ikke tid til å bli sittende fast i angsten. Jeg har ikke mulighet til å bruke tid på å roe meg, være rasjonell og konstruktiv. Jeg må. Nå. Kniven henger på buksa. Rett ved min høyre hånd. Kjapt over magen. Risp. Jeg retter på t-skjorta og forter meg ut fra kontoret. Jeg smiler og ønsker kundene god helg mens jeg lukker ned gitterne. Småprater med kollegaer. Smiler. Som om jeg er normal."

4 kommentarer

urovei

02.06.2014 kl.11:07

Snakk med noen som kan hjelpe deg å finne noe annet, skal ikke være sånn! Jeg sender deg mange gode tanker og håper arbeidsdagen flyr avgårde!

Brian

02.06.2014 kl.21:59

Unnskyld at jeg spør, Therese, men har du fått kommentaren jeg skrev igår til det forrige innlegget ditt...? Den var tydeligvis lang nok til at jeg fikk beskjed om at kommentaren måtte godkjennes før den kunne publiseres - så jeg lurer bare på om den har kommet frem.

T

03.06.2014 kl.10:38

urovei: Har egentlig ordnet slik at jeg ikke skal ha de vaktene som er så ille etter sommeren, men blir jo spennende å se om de har klart å ordne det. Takk for at du sier det ikke skal være sånn, er ofte redd at det bare er jeg som overreagerer.

T

03.06.2014 kl.10:38

Brian: Så den :)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv