hits

denne personen som er meg, men ikke er meg

I skrivende øyeblikk skulle jeg egentlig vært hos en god venn og kollega, sammen med flere gode venner og kollegaer. Vi skulle grillet, drukket, danset og ledd hele natten. Jeg regner med de andre koser seg. De er så gode folk, det er alltid gøy og koselig med dem. Jeg var invitert. Jeg skulle vært der.

Jeg sitter på sofaen, under dyne, ustelt og fæl. Etter den dårlige dagen i går, var jeg tvunget til å innse at det å drikke i den tilstanden psyken min er nå, er direkte farlig. Jeg kan ikke stole på meg selv. Jeg klarer meg såvidt i edru tilstand. Jeg vet hvordan det blir når jeg drikker. Uansett hvor fint og gøy jeg har det, så blir jeg alltid innhentet av mørket. Terskelen blir fort for lav. Bare kutte litt, som blir dypere enn intensjonen. Bare ta noen piller for å stilne smertene, blir en liten od før tankene rekker å henge med. Jeg kan ikke drikke nå. Det er sårt og innrømme, men jeg kan bare ikke...

Jeg er heldig, jeg har Kjærest. Vi gjør det beste ut av det. Egentlig har vi hatt en fin dag. Netflix, god mat, kos, avslapning. Jeg burde ikke klage. Jeg skulle bare ønske jeg hadde valg, ikke bare nederlag.

Jeg er lei av å måtte være denne personen. Denne personen er ikke meg! Jeg vil ikke akseptere. Jeg er sliten av å ikke ha kontroll. Jeg hater at jeg ikke kan stole på tankene mine. Jeg vet ikke om hodet mitt vil meg godt eller vondt. Jeg er så lei av å ikke skjelne forskjellen. Jeg er sliten av å måtte være alle disse som ikke er meg.

 

Må det være sånn for alltid?

2 kommentarer

Henrikke

08.06.2014 kl.20:27

Dumt at du ikke kunne gå vet selv hvor frustrerende å ha det sånn som du har det nå. Men jeg må si jeg er stolt av deg som kjenner på hva som er trygt eller ikke. Det kommer alltid en fest igjen!

Klem <3

T

11.06.2014 kl.09:47

Henrikke: Takk for gode ord vennen. Helt ærlig så føltes det bare som et nederlag...
Jada, fester blir d flere av. Det var ikke så farlig å gå glipp av den, jeg bare hater å ikke selv ha kontrollen...
Klem <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv