hits

Hjertebank - umulige ord

Jeg tenker på semi-voldtekten. Av alle ting. Jeg klarer ikke helt å kalle det noe annet. Bare når jeg har skikkelig avstand. Det har jeg ikke nå. Tankene er nære. Jeg vet at det ikke var semi-noesomhelst. Egentlig så vet jeg det. Jeg vet fordi jeg har sjekket. Jeg har sjekket definisjoner. Psykologene har også sagt det. Det var det som skjedde. Men, jeg klarer ikke og ikke ta på meg noe (mye) av skylden. Det er ett forsvar. For hvis jeg hadde skyld i det, så var det noe jeg valgte, og da kan jeg kontrollere det. Jeg kan forhindre at det skjer igjen. Det har jeg også gjort. I mitt syke sinn så har jeg forhindret at det har skjedd flere ganger. Jeg har hatt sex med for mange, jeg aldri ville hatt sex med før denne semi-ikkesemi-opplevelsen. Jeg har gjort det for å kontrollere. Jeg har ikke stolt nok på dem, på meg selv, til å si nei. Jeg innser nå at det kan høres veldig sprøtt ut, men det har på sin sinnsyke måte vært min beskyttelse. Så lenge jeg er villig, kan ingen gjøre noe mot min vilje. Så lenge jeg er grenseløs, kan ingen overtre mine grenser.

Jeg levde veldig lenge et liv med mye sex, fyll, faenskap og ensomhet. Nå som jeg har kjæreste er alt det annerledes. Jeg har grenser igjen. Jeg vil jo ikke ha sex eller noe med noen andre enn henne. Det gjør meg redd. Jeg føler meg utrygg igjen, for nå har jeg noe, noe som kan tas ifra meg. Grenser som kan overskrides. Jeg får voldsom hjertebank. Jeg er så redd. Hvordan kan jeg kontrollere det nå?

 

Partygirls don't get hurt. Don't feel anything, from what I've heard. I push it down. I push it down.

Help me, I'm holding on for dear life.

2 kommentarer

Livetipsykiskhelse

17.06.2014 kl.14:23

<3

T

18.06.2014 kl.09:11

Livetipsykiskhelse: <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv