hits

Til helvete

Hjertebank i går, i natt og idag tidlig. Sammenbrudd med gråt og brekninger, kroppen som holdt på å kolapse idag og i går. Jeg har ikke tid. Enda jeg ikke gjør så ekstremt nye, så er det likevel så altfor mye. Det går i ett. Jeg har ingen plass i livet jeg lever. Jeg har sammenbrudd og faller fra hverandre til stadighet, men jeg rekker ikke det engang, så jeg tar meg sammen og setter på smilet. Det hjelper ingenting. Kroppen blir bare værende i en konstant følelse av å være over kanten. Jeg rekker aldri gripe fatt i noe som helst. Jeg bare faller og faller. Det ender utvilsomt i krasj. Jeg er redd for å lande utenom sikkerhetsnettet.

...smertestillende...

... Alt for ikke å synke mens jeg drukner. For jeg drukner, det er ikke til å komme unna. Jeg bare holder meg, tilsynelatende, flytende til det er over. Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Jeg vet ikke hvordan jeg stopper, pauser, puster. Jeg vil ikke bekymre noen. Jeg er redd.

6 kommentarer

Destiny - Den Uendelige Kampen

18.06.2014 kl.02:46

Kanskje du bare skal ta deg tid til deg selv i hverdagen? Sette av kanskje 10 minutter om du har en veldig travel hverdag? Det er viktig å ikke glemme seg selv midt oppe i alt som foregår <3

T

18.06.2014 kl.09:14

Destiny: Ja, d hadde kanskje vært lurt, men jeg klarer ikke føle på kommando, og helt ærlig, hadde jeg først åpnet den kranen tror jeg ikke jeg hadde fått stengt igjen etter ti minutter... Men takk for tips <3

Maria

18.06.2014 kl.09:40

<3 håper dagen blir bedre

T

18.06.2014 kl.10:08

Maria: Tusen takk <3

linda

18.06.2014 kl.10:40

Du vennen <3 skulle ønske du slapp følepå dette. Det gjør så vondt.

Håper det blir bedre snart. <3

Mange klemmer til deg <3 <3 <3

T

24.06.2014 kl.18:09

linda: <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv