hits

Til Psykologen (advarsel: skrevet i affekt, uten korrigering og gjennomgang)

Mener du for fullt alvor at jeg er klar for å klare meg selv etter september? Er jeg frisk nå? Er det sånn her livet skal være? Er det meningen at det skal kjennes så vondt, er dette å ha det bra?

Bare fordi jeg ikke kutter meg så mye lenger, så er jeg frisk? Det kan du ikke mene, eller? Hvis jeg begynner å slade meg igjen, vil du hjelpe meg da? For jeg har hele tiden trodd at det var det vi, sammen, prøvde å unngå..?

Jeg forstår ingenting. Når har jeg noengang sagt at jeg ikke har hatt noe effekt av behandlingen? Såvidt jeg husker så har jeg alltid sagt at det har hjulpet masse. At det har hjulpet meg å finne noe konstruktivt istedenfor bare det destruktive. Ja, jeg har også sagt at jeg fortsatt føler mye av det samme, at jeg trenger mer. Men er det så galt da? Er det for mye å be om? Er det virkelig meningen at jeg, etter et helt liv i helvete, skal være frisk etter halvannet års behandling? Ikke egentlig det en gang, for det har vært både psykologbytte og masse ferie og fridager. Er det meg som er helt håpløs som ikke har klart å bli et nytt menneske på denne tiden? Jeg forstår det ikke.

Jeg ville jo tro at det var rundt denne tiden, når jeg har relativ kontroll på selvskadingen, at det var da jeg kanskje var mer mottakelig og klar for å bearbeide alt som har vært og er. Ikke at jeg er noen ekspert, det blir mer og mer tydelig. Ikke har jeg noengang trodd det heller, forsåvidt. Nei, ikke vet jeg. Men hvorfor har jeg jobbet så hardt hele denne tiden, hvis det bare var for å unngå arr på kroppen? Det gir meg ingen mening.

Sier du virkelig, at dette er alt som er? At det ikke er noe mer å håpe på, drømme om, enn dette? Kall meg gjerne vrang, utakknemlig, egoistisk, barnslig og umoden, men hvis dette et alt, så vil jeg heller ha ingenting. Dette er ikke et liv jeg vil leve. Det er ingen trussel, det et bare sånn det er.

20 kommentarer

Luftballong i vildens sky

18.06.2014 kl.12:42

Utruuuligt bra skreve Therese!

Feelmylife

18.06.2014 kl.16:10

Det høres veldig tungt ut, høres også ut som du trenger mer hjelp. Kansje en Ann form forbehandling?

Bare to you

18.06.2014 kl.16:28

Flott og ærlig skrevet, føler med deg <3 Håper du klarer å si i fra, eller at psykologen din leser dette, og innser at du er ikke fikset, kanskje ikke på langt nær, selv om jeg godt vet at vi aldri blir helt i orden.. Men det er tydelig at du trenger mer tid ... Håper du får det :-)

utilstrekkelig i livet

18.06.2014 kl.17:29

Du burde fått gå videre i behandling. Er det helt avkjlart at du ikke får gå videre? Kan du ikke si til behandler at du ikke er klar for å greie dette alene. Du må ha hjelp videre. Jeg føler så ofte at de ikke gir hjelp eller avslutter behandlinger for tidlig.

Jeg krysser fingrene for at du får videre behandling-

Maria

18.06.2014 kl.23:15

Håper du får mere hjelp og den hjelpen du fortjener/trenger. Har du levert dette til psykologen?

rubriks

19.06.2014 kl.12:15

Du skriver utrolig bra og meningsfullt. Du er veldig flink til å få frem det du ønsker gjennom det du skriver. Syns du gjør en god jobb her på bloggen. jeg har troen på deg. du er flink. Keep up the good work! :)

Strongenough

19.06.2014 kl.18:46

Jeg er stolt av deg gullet, for at du har funnet ordene! Vil alltid være her for deg, du betyr så ufattelig mye for meg <3

Ulrikke Lykkeløs

20.06.2014 kl.10:02

Hvorda kan de mene at du *vips* skal være så bra at du ikke trenger noe oppfølging videre? Jeg ser jo at du jobber knallhardt for å få det bedre, og da burde de jo også se det og hjelpe deg i det aarbeidet, ikke bryte ned alt du har klart. Høres helt håpløst ut, vennen. Kan du få en ny behandler eller noe slikt, selv om det er laaangt fra optimalt, så kanskje det er bedre enn ingenting? Klem til deg vennen <3

BareC

20.06.2014 kl.12:53

Sitter med samme redselen selv og litt samme tanker. "Fordi jeg ikke kutter meg nå så er alt bra?". Min behandling på poliklinikken blir mest sannsynlig avsluttet rett før fødselen. Men jeg har tatt opp bekymringene mine og jeg tror de blir tatt på alvor, så prøv du også. Si (eller skriv) akkurat hva du tenker. Hvis hun mener at du er "ferdig behandlet" så bør hun virkelig begrunne dette.

Ikke gi opp vennen <3 Dette skal ordne seg på en eller annen måte. Du er ikke alene, husk det!! Glad i deg <3

T

24.06.2014 kl.18:09

Luftballong i vildens sky: Takk :) noen ganger hjelper d å skrive når man er midt i følelsene... Hehe...

T

24.06.2014 kl.18:10

Feelmylife: D er d jeg og mener, men jeg vet ikke. Blir så satt ut og forvirret av å høre at jeg kan klare meg selv...

T

24.06.2014 kl.18:11

Bare to you: Tusen takk for gode ord. Jeg tror jeg skal gi d til psykologen etter sommeren, så får vi se da...
<3

T

24.06.2014 kl.18:13

utilstrekkelig i livet: behandlingsopplegget er ferdig da, d er liksom bare sånn d er. D er forsåvidt greit nok. Bra at nye også får slippe til... Men d et jo mange andre muligheter for noe videre, trodde jeg iallefall...
Tusen takk, jeg håper virkelig jeg får noe mer...

T

24.06.2014 kl.18:13

Maria: Takk, håper virkelig jeg og... Nei, men har tenkt å gjøre det etter sommeren. Bare håper d hjelper :/

T

24.06.2014 kl.18:14

rubriks: Tusen takk for gode ord :) Setter jeg veldig pris på. Godt å høre at noen har tro på meg ;)

T

24.06.2014 kl.18:15

Strongenough: Takk snuppa mi <3 Vil alltid være her for deg og, du er så god du, og virkelig betydningsfull <3

T

24.06.2014 kl.18:20

Ulrikke Lykkeløs: Jeg vet ikke... Jeg føler bare psykologen, som alle andre, syns flink pike- masken er mer behagelig, og derfor bare har bestenestemt at den gjelder, til tross for at jeg har advart... Jeg vet virkelig ikke hva som skjer. Er det jeg som er helt mislykket?
Takk <3 Ja, det føles helt håpløst ut... Noen ny behandler er ikke aktuelt innenfor det behandlingsopplegget, spesielt ikke siden det snart er slutt. Men hadde jo håpet på en henvisning til dps i Asker eller noe sånn men... Sånn som ting er nå er alt bedre enn ingenting. Har heldigvis en fastlege som kan sende henvisning, men hadde jo hjulpet veldig hvis psykologen gadd å hjelpe også. Vi vet jo alle hvor lang tid ting kan ta med dps og sånn...
Klem til deg og gode <3<3<3

T

24.06.2014 kl.18:23

BareC: Tror kanskje det et noe av fellen i dbt, at de blir litt for opptatte av problematferd, og glemmer litt problemene som ligger bak...
Så bra at du blir tatt på alvor. Håper du fortsatt får god hjelp gjennom svangerskapet og etterpå. Tenker masse på deg <3
Har prøvd å gi beskjed, men kommer til kort. Har tenkt å vise dette til psykologen etter sommeren, så får vi se da...
Tusen tusen takk vennen <3 Du er ikke alene du heller, ikke glem det <3 Glad i deg <3

Ulrikke Lykkeløs

24.06.2014 kl.18:37

Syns du kan si eller gi beskjed til psykologen om at du trenger oppfølging etter behandlingsopplegget slutter, og om hn ikke skjønner at det, så ta kontakt med fastlegen fortest mulig, få sendt en henvisning eller be fastlegen snakke med psykologen om å sende henvisning? NOE For nei, du er IKKE mislykket, det er de som er det om de ikke passer på at du blir fulgt opp også etter deres "jobb" er gjort. Det er DE. Du er en nydelig person som skal få det fantastisk med din kjære og har en flott fremtid i vente <3

T

24.06.2014 kl.20:43

Ulrikke Lykkeløs: Har prøvd å si ifra, men hn mener jeg klarer meg fint selv. Føler meg så misforstått. Får se etter sommeren, skal prøve å gi det jeg har skrevet her, og kanskje noe annet, så kanskje hn skjønner at det er håpløst alene.
Har allerede snakket med fastlegen, og har en avtale om at hn sender henvisning hvis ikke psykologen gjør d. Vil ingen hjelpe, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Føler de bare ser det destruktive, så så lenge jeg holder huden uten hull så går d liksom bra. Helt ærlig føles det nesten motsatt...
Åh, du er så fantastisk! Tusen takk, ordene betyr veldig mye <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv