hits

Much too much

Hvordan kan en kveld med jobb, når det er nesten fem uker til neste gang, føles uoverkommelig?

Jeg dro ikke på jobb i dag. Det ble for mye. Kjentes nærmere voldsomt å skulle dra dit, være der, gjøre noe.

Jeg føler meg så mislykket. Jeg er så sliten. Makter ikke noe. Vil så gjerne, men gjør ikke. Orker ikke. Klarer ikke. Det er så mye godt. Jeg har en fin dag i dag, sånn når jeg ikke dro på jobb. Det har virkelig vært en god dag. Egentlig. Likevel er tankene tunge. Øynene vil bare være lukket, og forbli lukket.

Jeg forstår det ikke. Skjønner ikke hvorfor eller hvordan jeg synker. Det er en lang sommer. Den er fylt av opplevelser og masse godt og fint. Jeg bare klager og er negativ. Jeg må slutte. Skjerpe meg. Ta meg sammen. Noe. Hva som helst.

Jeg er bare for sliten. For sliten av å leve? For sliten til å leve? Jeg vet ikke.

Hva skal seg gjøre?

2 kommentarer

linda

23.07.2014 kl.01:18

skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for at du fikk det bedre, og ikke var så sliten vennen <3 si i fra om jeg kan gjøre noe!

T

24.07.2014 kl.11:29

Takk vennen <3 Du er der, og det betyr mye <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv