hits

Å miste noen som fortsatt finnes.

"Søsteren jeg aldri fikk" 

- Det skrev du, med hjerte bak. Det var skrevet til bildene du la ut. Ett da dere sto inntil hverandre og ett da dere lo. Hjertet mitt sank så fort jeg så det. Rart at det enda er vondt. Jeg kjenner at jeg ble sjalu.

"En gang var det meg..."

- Jeg hadde så lyst å kommentere akkurat det. For en gang så var det meg, oss. Du sa alltid at jeg var søsteren du aldri fikk. Du var søsteren min og, selv om jeg allerede hadde to og en ekstra. Du var min aller beste venninne. Jeg praktisk talt bodde hos dere, i skuffen på senga di, i perioder. Din familie var også min familie. Jeg hørte til der. Jeg følte ofte jeg hørte mer til hos dere enn hjemme. Spesielt når ting var ekstra vanskelig. Både du og din familie tok så godt vare på meg. Jeg ønsket, og jeg husker vi snakket om, at dere kunne adoptere meg. Det var ikke så farlig om dere ikke gjorde det, for dere var jo rett i nabohuset, så nære. Alltid der for meg.

Nå er alltid over. Jeg skjønner fortsatt ikke hva som har skjedd. Hvordan ble jeg så ille at du bare kunne kutte meg helt ut? Jeg vet ikke om du i det hele tatt ofrer meg en tanke, men for meg er det fortsatt utrolig vondt. Jeg mangler noe viktig. Det føles liksom ekstra håpløst at du, reservesøsteren min, har gitt meg opp. 

4 kommentarer

Håp

27.07.2014 kl.10:34

Huff, jeg kjenner følelsen :( <3 Jeg hadde en venninne som jeg var sammen med hver dag bortsett fra de periodene jeg var innlagt og vi var "søstre". Hun var med på mange ferier med familien min og vi var veldig nære, men så trakk hun seg mer og mer unna og tilslutt helt vekk. Det gjør veldig vondt og for noen uker siden så jeg henne på et kjøpesenter etter å ikke ha sett henne på tre, fire år og hun gikk bare rett forbi uten så mye som å smile. Det sårer og for å være ærlig er jeg litt sint på henne for hun sa/gjorde endel negativt mot meg også i den siste tiden vi hadde sammen, men uansett savner jeg henne..

Tenker masse på deg vennen, sender deg en stor trøstende og varm klem <3

T

06.08.2014 kl.17:15

Så utrolig trist. Vondt å miste noen på den måten... Takk for omtanken vennen. Sender en god klem til deg og <3

Karin

12.08.2014 kl.11:01

Det gör ont, kanske vinner du tillbaka henne någon dag. Men om hon lämnat dig så finns det bättre, som verkligen förtjänar dig. Ge aldrig upp <3

T

20.08.2014 kl.09:57

Karin: Takk <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv