hits

Det er ikke alltid man vil ha rett

Du vet den følelsen, når det kjennes ut som noe på størrelse med (og kanskje litt tyngre enn) en elefant har kommet seg inn i hodet ditt og sitter på hjernene din, samtidig som oppkastet bobler i halsen og magen er en eneste stor knute..?
Vel, denne følelsen var det jeg dro på jobb med. Følelsen var der nettopp fordi jeg gruet meg så fælt til å dra på jobb. Siste jobbhelg, endelig, men likevel to grusomme dager jeg må gjennom.

Jeg har skrevet noe før om hvordan jeg er redd for å miste tirsdagsvaktene mine. Jeg snakket jo, også som tidligere nevnt, med selve sjefen om dette før sommerferien. Da fikk jeg beskjed om at det ikke var noe problem at jeg kunne jobbe tirsdager. Det skulle ordnes. På mandag var første dagen min på jobb etter ferie. Da fikk jeg igjen spørsmålet om hvilke dager jeg kunne jobbe nå til høsten (altså fra neste uke og utover). Jeg sa tirsdag, som alltid, og tenkte ikke noe overdrevet mer over det, i og med at det er vanlig at de er trege med å få satt opp vaktlistene.

Så kommer jeg på jobb i dag og får beskjed om at de faktisk har gitt bort tirsdagene. Uten å gi beskjed. Så lite verdt er jeg faktisk, etter å ha jobbet her i over 4 år, så er det slik jeg blir behandlet.

Jeg vet knapt hva jeg skal si. Den vanskelige jobbhelgen kjennes nå helt umulig. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å jobbe her ut kvelden, og hvor i all verden skal jeg finne styrken til å komme hit i morgen?

Hvor lite verdt er jeg egentlig?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv