hits

Tapt

I dag har vært en sånn dag, jeg rett og slett ikke har visst hvordan jeg skal komme meg gjennom.

Nå er den endelig snart over. Jammen skal det bli godt å krype opp i senga og resignere fra verden, om enn for bare en natt.

Jeg kom meg aldri på jobb i dag. Hadde gjort meg klar og stod på togstasjonen. Tog kom og gikk, men jeg ble ikke med noen av dem. Angsten tok overhånd. Jeg snakket med mamma på telefonen. Skamfull og mens tårene rant fortalte jeg om hvordan jeg har mistet jobben. Mamma forstod hvorfor det var umulig å komme på jobb i dag. Nok et nederlag, da jeg ringte jobb og sa jeg var syk. Etter det sendte sjefen melding og forlangte forklaring. Mildt sagt tok det angsten og den grusomme følelsen til nye høyder. Jeg gruer meg så til jobb igjen på mandag (som er i bakeriet, en avdeling jeg trives i og har en god leder). Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Hvordan skal jeg klare å jobbe, når jeg må treffe på dem som har presset meg ut?

Det er så altfor mye nå. Jeg føler meg oppbrukt. Jeg kjenner så godt hvordan alt bare blir mørkere og mørkere. I dag har vært en tung dag. Jeg håper jeg får sove uten for mye tankekjør, uro og mareritt. Jeg er så sliten...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv