hits

Siste stopp, for siste gang.

I skrivende stund str jeg p perrongen og venter p toget. Toget som skal frakte meg bort fra Holmlia for siste gang, iallefall i denne sammenhengen. Jeg har trer i ynene. Jeg hadde armene beskyttende rundt meg. Jeg er trist. Det er hardt ta farvel. Jeg har hatt siste time med Psykologen i dag. I morgen er det ett r siden jeg hadde frste timen med hn og tok farvel med gamle behandleren. Det er veldig rart og tenke p. Et og ett halvt r siden jeg startet p dette merkelige behandlingsopplegget. To dager i uken, fast. Individualterapi hver onsdag. Kurs hver torsdag. Dagbokkort og ferdighetskort hver uke, pluss hjemmelekser. Det har tatt mye tid, det var en stor del av hverdagen min. Hver ttende torsdag kom det nye medlemmer i gruppa. Nydelige mennesker som ble mine stttespillere og venner. Vi delte sorger, erfaringer og mye latter. Vi har vrt der for hverandre, jeg har ftt s mye! Jeg har lrt masse, og ftt lov til vre. Jeg har ftt fle meg trygg. Det har vrt litt av en tid, en reise. Vi har vokst og utviklet oss, blitt bedre, sammen. N er kapittelet ferdigskrevet og siste punktum er satt.

Onsdagene, med psykologen som alltid er minst fem minutter for sent ute. Opp trappen, bortover gangen og inn p kontoret. Kontoret som blir altfor varmt om sommeren, men som ligger for hyt oppe til hre styen utenfra, selv nr vinduene er pne. Bltt og hvitt. Utsikt over tretoppene og mot himmelen. Jeg sitter alltid i stolen nrmest dren. Psykologen som alltid henter et blankt ark fra skriveren. Det varme smilet, de gode ynene, det strenge blikket. Stemmen som spr sprsml jeg aldri fr har svart p. Den, noen ganger, barnslige humoren som smitter og gjr det litt lettere i alt alvoret. Det skeptiske ansiktet som ikke viker nr det er noe jeg unngr. Jeg har blitt sett. Jeg har blitt forsttt og misforsttt. Jeg har utfordret meg selv. Psykologen har brydd seg om meg, uten at jeg har flt meg for mye til bry. Viktigst av alt, jeg har ftt lov til vre meg. Psykologen har hjulpet meg med blekne masken.

"Jeg kommer til savne deg," sa hn mot slutten av slutten. Jeg fikk beskjed om at det bare var ta kontakt, hvis det var noe eller jeg bare ville si noe. "Jeg forsvinner ikke," sa hn s fint. Jeg tenkte at det gjr kanskje ikke jeg heller. Vi snakket om at hvem vet, og at verden er liten. Kanskje vi gr p hverandre en dag. Da hadde det vrt koselig si hei. "Mye kan skje, kanskje om ti r, s er du sjefen min!" Det var en morsom tanke, og en fin ting si. Trene presset p, igjen. Det var p tide g. "Fr jeg gi deg en klem?" spurte hn nr jeg reiste meg fra stolen. Det var en snn god klem. Jeg takket, fordi jeg har mye takke for. Jeg grt en stille grt bortover korridoren og ned trappene, for siste gang.

N er jeg halvveis p vei hjem. Avslutninger er vanskelig, men selv om det er veldig trist, s har dette vrt en fin en. Dessuten er det ikke noe som er borte for alltid, det er bare tid for g videre. Jeg prver vre positiv, men helt rlig s er det tungt.

6 kommentarer

Luftballong i vildens sky

24.09.2014 kl.14:47

Det var et fint innlegg :')

Herlig lese! Og ja, s var det(som du sa) en veldig trivelig god fin tanke den med at "Mye kan skje, kanskje om ti r, s er du sjefen min!" <3 Jeg unner deg alt godt, virkelig(!!)!

Somber

24.09.2014 kl.18:26

<3 For et fint innlegg.

T

25.09.2014 kl.13:49

Luftballong i vildens sky: :):) Tusen takk! <3 Ja, jeg likte den kommentaren der. Hn sier mye fint, og jeg skal prve huske noen av ordene videre ..:)
h, du er god! <3

T

25.09.2014 kl.13:50

Somber: Tusen takk for det :) <3

mindreverdig

01.10.2014 kl.12:30

<3 <3 veldig bra skrevet, avsluttninger er aldri kjekt =/

T

01.10.2014 kl.21:34

mindreverdig: takk gode deg <3 <3 <3 nei, avslutninger er vanskelig...

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv