hits

ubehag

Hva er denne flelsen? Hvorfor ble den s kraftig akkurat n?

Hjertet som banker i utakt, ikke fort eller sakte, bare uten fast rytme. Hetetokt. Hodet sprenger. Som om jeg blir fylt opp av noe (flelsen?) og det hele truer med sprenge. Fra bunn og opp. Kanskje sitter det fast i halsen og jeg m kaste det opp? Ut. Jeg vil ha dette ut av meg. Det er ikke vondt, ikke snn man kanskje tenker at ting er vondt. Likevel er det smertefullt. Vanskelig forklare, men det er derfor jeg prver. Mest for meg selv. For jeg blir s forvirret. Jeg skjnner jo ikke hva som skjer, eller hvorfor, s hvordan kan jeg forklare det slik at du forstr? Jeg sier det bare rett ut. Kroppen kjennes nesten lam ut.Oppblst. Den kjennes veldig tung. Ubevegelig. Samtidig er det som om bare halve er tilstedet. Akkurat som det ikke er noe i meg (og ja jeg vet det ikke passer med det jeg sa om at jeg fylles opp, men det er snn selv om det ikke henger p greip.). Akkurat som om huden min er der, men alt som skal vre inni er borte. Erstattet av denne flelsen som jeg ikke forstr. Det er kanskje ikke en flelse heller forresten. Hva er det?

Kan du hjelpe meg?

HHvor kom dette ubehaget fra? Jeg vet ikke. Tenkte jeg p noe jeg ikke helt fikk med meg at jeg tenkte p? Var det noe jeg s, luktet eller flte som trigger en reaksjon? Hvor lenge har det tenkt vare?

Det er en flytende flelse (fortsatt usikker p om det er en flelse, men jeg har ikke noe annet ord). Den forandrer seg. Eller det er ikke helt riktig. Ubehaget er det samme som det var i sted, men hvordan det fester seg i kroppen forandrer seg. Jeg er svimmel n. Prikker foran ynene og uklar sikt. Noen ganger blunker jeg kraftig (eller det er ikke meg som blunker, det er yelokka mine). Kraftigst p drt hyre yet. Jeg vet ikke hvorfor det heller. Jeg vil prve reise meg, for kanskje det har en effekt. Jeg vet ikke om jeg klarer. Beina er anspent n, strekt rett ut foran meg. Det prikker et sted i meg jeg ikke vet hvor er. Huden klr, men det trenger ikke vre ubehaget, det er jo hst og huden min hater hst. Jeg liker hst, men det var en digresjon. Jeg skal prve reise meg opp n. Straks. Kjrest er hjemme om et yeblikk s jeg m slutte skrive. Jeg m egentlig ikke, jeg bare fler jeg m. Jeg har altfor mange tanker til skrive ned alt. N skal jeg reise meg opp. Venstre, eller hyre (jeg er s drlig p hva som er hva), foten slapper av n. Jeg tar det som et godt tegn. Reise meg ja, det var det jeg skulle. Jeg m bare puste litt frst. Jeg glemmer det. Jeg blir s svimmel av oksygen. Jeg liker ikke puste. Jeg skjnner ikke at folk gjr det og liker det. Pusting er mer som gift noenganger. Dette var og en avsporing. Men n str jeg oppe. Alt synker i meg. Typisk jeg gr og det blir bare mer urolig. Ogs er jeg litt svimmel. Jeg skal sette meg ned igjen, men i en annen stilling. S er det bare vente. Vente p at ubehaget trekker seg tilbake, roer seg. For det forsvinner liksom aldri helt. Men det er ikke alltid like voldsomt heller. Selv om det egentlig alltid er like intenst. Kanskje ikke det gr an. Kanskje jeg innbiller meg ting.

6 kommentarer

For meg hres det ut som om det du har opplevd er angst eller dissosiasjon.. <3

Luftballong i vildens sky

27.09.2014 kl.01:58

Therese, en klem og to (og tre) gr til deg. Jeg er glad i deg, ikke glem det. Det er godt lese noen som ordelegger slike forvirrende og intense flelser s bra. Det er givende og lrerikt lese dessuten. Men frst og fremst er det noe med det at jeg merker at du betyr noe for meg... <3!

T

27.09.2014 kl.12:00

StayStrongWarrior: ja, d var kanskje en salgs angstflelse... Takk <3

T

27.09.2014 kl.12:02

Luftballong i vildens sky: Klemmer tas i mot med stor takknemlighet! Du er s utrolig skjnn, og kommentarer fra deg lfter alltid dagen <3 Du betyr noe for meg. Jeg er glad i deg og <3

Luftballong i vildens sky

28.09.2014 kl.03:38

Det er godt hre at det kan tilfye noe for jeg mener det virkelig. Jeg hper denne kvelden har gitt deg noe smile over- fra innsiden av. Og i ligemte forresten, jeg setter pris p det du gir meg <3

T

30.09.2014 kl.00:18

Luftballong i vildens sky: <3 <3 <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv