hits

The monsters always hunt me down, even in my sleep.

I natt sovnet jeg ikke før i firetiden. Det var ikke det at jeg ikke fikk sove, for jeg var trøtt og sliten og hadde sikkert sloknet om jeg hadde prøvd. Først satt jeg på sofaen et par timer. Jeg tror jeg hadde angst rett og slett. Det har vært så mange mareritt, og tankene er så tunge, kanskje orket jeg rett og slett ikke? Etterhvert gikk jeg på badet, pusset tenner og slikt og gikk opp i sengen. Uroen var veldig tilstedet. Enda skulle det gå tre timer før jeg endelig klarte å slippe taket og lukke øynene. Nå begynner det snart å nærme seg leggetid igjen. Jeg gruer meg.

Jeg vet ikke hva jeg gruer meg mest til; å legge meg, å sove eller å våkne.

2 kommentarer

kristinerosok

01.10.2014 kl.00:55

Offa -så kjedelig. Håper du får sove i natt da

T

01.10.2014 kl.21:33

kristinerosok: turte å legge meg natten etter ja

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv