hits

Er jeg gal fordi jeg tenker på å død?

Du vil kanskje si, at man må være gal for å tenke på, vurdere å, planlegge og kanskje til og med prøve å ta sitt eget liv. Kanskje må man det, men jeg syns egentlig man må være minst like gal hvis man aldri har tenkt slike tanker.

Mange sier det er egoistisk å ville død. Personlig har jeg noen egoistiske grunner til å ville forlate livet, det skal jeg ikke legge skjul på. For i all hovedsak så handler det jo om at jeg skal slippe å måtte leve dette livet som gjør så vondt. Jeg klarer ikke og la være å slenge ut at da er det uten tvil egoistisk å hindre noen i og ta sitt eget liv. Hvorfor skal noen måtte lide (leve) for at du skal slippe å miste den personen?

Det finnes mange sider å se det fra. Utallige måter å tenke på. Hvorfor må vi alltid dømme og dømmes? Må alt egentlig være enten det ene eller det andre?

Hvis vi først skal dømme, så har jeg en tanke til jeg vil dele. Hvor egoistisk/selvsentrert/høy på seg selv må man være for å aldri ha tenkt på å ta sitt eget liv? Hvorfor er du så skråsikker på at du fortjener en plass i verden, at du fortjener å leve? 
(Noe av dette er tanker jeg ikke er hundre prosent enig i selv, men som likevel virker like logisk som noe annet.)
Men helt ærlig, er du så fantastisk at det ikke engang faller deg inn å vurdere om du har verdi nok? WOW, må jeg si hvis dette faktisk er faktum. Jeg syns det er fascinerende med folk som ikke har slike tanker og ønsker. Har du det virkelig så bra med deg selv? Og vet du hvor heldig du er?!

Hvorfor er det noen som vil død, og andre som ikke vil? Og er vi så forskjellige?

En ting jeg vil ha helt klart, er at jeg absolutt ikke oppfordrer noen til å ta livet av seg, ikke engang til å tenke tanken. Jeg bare skriver ned mine egne tanker, for de er like sanne for meg, som dine er for deg. Jeg bare sier at det går an å prøve og forstå, sette seg inn i hvordan det er på andre siden.

Jeg har hatt konkrete selvmordstanker over halve livet mitt. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det er å ikke ha det. Kan du fortelle meg det? Jeg vil så gjerne vite, forstå.

8 kommentarer

Elina

03.10.2014 kl.16:36

Det du skriver der er så sant som det kan få blitt!

Man er ikke nødvendigvis gal for å ha tenkt sånne tanker, nei.

Vondt å lese at det er virkeligheten for deg og at det har vært sånn så lenge. Skulle ønske jeg bare kunne svinge en tryllestav, så de tankene forsvant fra deg! ;)

<3

Somber

03.10.2014 kl.16:37

Du er ikke gal. Du er fullstendig fornuftig <3

Stine

03.10.2014 kl.18:58

Jeg håper du kan bli frisk.

celine

03.10.2014 kl.19:06

du er ikke gal. jeg har akkurat samme tanker av og til. det er bare en fase man får av og til, selv jeg som er 13 år har sånne tanker veldig ofte, men du kommer deg igjennom det, det kan jeg med hånden på hjertet love deg<3

T

04.10.2014 kl.10:48

Elina: Tusen takk, gode lille du <3 <3 <3

T

04.10.2014 kl.10:49

Somber: Takk vennen <3 <3 <3

T

04.10.2014 kl.10:50

Stine: ja d er jo lov å håpe.

T

04.10.2014 kl.10:51

celine: Tusen takk for en veldig fin kommentar. Jeg håper du får hjelp til og håndtere tankene dine. Ikke la de gå for langt! Du er ikke alene <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv