hits

Concentrating on the rain outside pouring, to try to keep from hearing my heart pounding

Jeg skulle nske jeg var p time hos Psykologen n. Det er onsdag og klokken er noe over ti. Det er liksom min tid det, hos Psykologen. Jeg kunne virkelig trengt det n. Deror blir savnet ekstra srt. Slik er det ikke, for Psykologen er jo ikke Psykologen min lengre. Jeg skriver her istedenfor, for det hjelper litt det ogs.

S. Det sove, og det vkne. Det komme seg i seng, legge seg, det er en ting. For de fleste er det bare holde ut litt, kanskje tenke p en ting eller to, s kjenne kroppen slappe av og sovne. Lett. Nei. S fort hodet treffer puta er det, i det siste, som om jeg kommer borti en knapp som sender tanker, nerver og hjerte i hygir. Alt i kroppen min jobber plutselig intens overtid. Tankene raser avgrde, flere om gangen, mens masse bilder, minner, flashbacks, bekymringer, generelle tanker og alt mulig rart fyker over netthinnene mine. Nervene skyter vilt rundt seg i hele kroppen. Det stikker og klr og verker over alt. Hjertet slr s fort at jeg er sikker p det faktisk prver rmme ut av kroppen min. Jeg kjenner pulsen p alle slags rare steder under huden. Pressende, den vil ut! Jeg kjenner meg lammet, av overveldelse og skrekk. Jeg har ikke mye kontroll over kroppen min, jeg fr ikke styrt noe som helst. Alt bare farer og raser avgrde. Min tillatelse er irrelevant. Jeg har mest lyst til skrike, grte, lpe. Jeg vil ogs rmme ut av meg selv!

Etter en stund (varierer veldig hvor lenge dette varer), er alt sltt ut og jeg sovner. Det er som om bevisstheten bare stenger av - den orker ikke mer. Denne skalte svnen er en slitsom og vond opplevelse. Det er masse drmmer (noen jeg husker, andre jeg glemmer), bde generelt stressende og mareritt. Nye og gjentagende. Da morgenen kommer er jeg enda mer sliten enn jeg var da jeg var trtt og innbilte meg at jeg ville sove. Jeg kjenner meg alltid kastet ut av svnen p et vis. Jeg vkner til den samme tilstanden jeg sovnet i. Det roer seg som regel rimelig kjapt, men hjertet kan vre ujevnt lenge, og uroen/angsten blir vrende med senter i magen.

I gr hadde jeg overskudd, s jeg fikk endelig ryddet ut av bagen jeg hadde med til Bulgaria i sommer (for over 2 mnd siden). Det tok meg kanskje ti minutter. Jeg fikk ogs satt p en klesvask. Da var overskuddet over. Jeg hadde ingen planer eller avtaler i gr. Det var s langt energien min strakk. Forresten, det er ikke sant, jeg lagde jo middag i gr ogs. Jeg henger etter med alt, og jeg syns ikke det er s rart nr i gr var en god dag.

2 kommentarer

Henrikke

08.10.2014 kl.19:54

Dumt at du ikke har psykologen din lenger :-/ men hper det hjelper lette litt p trykket her <3

Kjenner meg igjen i sove greiene, det er virkelig ikke godt, skulle nske jeg kunne gjre noe men jeg sender deg gode tanker og litt drmmestv <3

T

09.10.2014 kl.23:22

Henrikke: ja, det er ikke akkurat det samme, men det hjelper f ut noe i det minste.
Tusen takk gode ste du <3 Det drmmestvet ditt pleier alltid hjelpe. Du er magisk <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv