hits

Du skal få en dag i mårå...

Tingen er, at man starter ikke med blanke ark i morgen. Du får ikke engang nye. Du sitter stadig med de samme arkene som i går, dagen før og dagen før der igjen. De samme linjene er trukket opp. Det er fortsatt snylig der du skrev feil, men prøvde å hviske bort. Krøllene og riftene er like tilstedet som de var da de ble laget. Ingen nye ark, og ingen nye fargestifter. Hva gjør jeg hvis svart er alt jeg har igjen?

4 kommentarer

Tone

13.11.2014 kl.13:16

jeg blir målløs av hvordan du får frem ting. Hva skal jeg si? wow, og takk er passende, men det strekker faktisk ikke helt til det heller.. <3

En vei

13.11.2014 kl.14:54

Veldig godt skrevet :)

Er du tekstforfatter av noe slag?

T

13.11.2014 kl.18:20

Tone: Ord strekker ikke til her heller... takk kjære du <3

T

13.11.2014 kl.18:21

En vei: Å så søtt sagt! Bare forfatter av min egen dagbok og blogg. Men takk for kjempefint kompliment :)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv