19.11.2014

Følsom dag. Kaos. Tom. For mye. Så fullt at det blir tomt. Hatt time på DPS og vi snakket om så mange ting. Muligens for mange ting. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller føle. Stemmen er sinna og hodet er mildt sagt bråkete. Sorgen er nær i dag. Jeg hører på "A birds song" med Ingrid Michaelson og føler meg tom og trist og så uendelig utilstrekkelig. Søsteren min hadde bursdag på mandag. Hun ble 23 år. I dag er det 2 år og 5 måneder siden E døde. Hun som var like gammel som meg er nå yngre enn lillesøsteren min. Det gir ingen mening. Det er så uforståelig og håpløst at jeg blir kvalm. Noen ganger er det for mye. Noe ganger er det bare altfor mye hodet mitt ikke klarer å finne ut av. Jeg vil skrike. Hylgråte. Sparke, slå, løpe avgårde. Jeg sitter bare her, stille. Helt uten fred.

7 kommentarer

annebe

19.11.2014 kl.15:57

Hadde sikkert vært godt å fått til å gråte, men det er ikke så lett å gjøre det på kommando :)...vanskelig å styre følelser..de bare er der(eller ikke) liksom..Men slå løs på noen døde ting...eller skrike litt..er jo verdt et forøk :)

Selv om jeg ikke vet hvem E var, er jeg lei meg på dine vegne..Gode ønsker fra meg :)

hearttattoo

19.11.2014 kl.16:29

Stor stor klem! <3 Heier alltid på deg!

Elina

19.11.2014 kl.19:17

*Klem* <3

Tenker på deg! Skulle ønske jeg kunne fjerne alt det vonde...

Glad i deg snuppa! <3

Meg

20.11.2014 kl.17:13

E var en herlig jente, fulgte bloggen hennes i noen måneder før hun døde. Vi skrev kommentarer til hverandre, og husker hun skrev hvor herlig jente jeg var to dager før.. Savner henne sårt.

Har fulgt din blogg lenge også. Nesten like lenge som E sin blogg. Du er også en herlig person, husk det. Det er vondt å se hvor mye sorgen ødelegger for deg. Jeg tror ikke E ville at du skulle lide. Hun ville nok du skulle forsette livet ditt, og få et fint liv. Hun taklet ikke livet mer, men nå har hun fred. Hun vil at du skal få fred også, bare i livet. Ikke døden.

Jeg forstår det gjør vondt. Jeg tror hun er veldig takknemlig for at du har henne i hjertet. At du tenker på henne og virkelig bryr deg. Hun vet du er et godt menneske, som fortjener det beste. Har mye sorg jeg også. Noen ganger kommer tårene. Tenker på henne nesten hver dag. Men jeg tror hun vil vi skal bli lykkelige.

Rart tiden går så fort. Føltes som igår.. Bare ikke la sorgen ta over. Tenk heller på minnene, selvom det er hardt, Veldig hardt. Klem fra en fast leser <3

Therese

20.11.2014 kl.22:56

annebe: Sant det! Skulle ønske jeg hadde tilgang til kontrollpanelet som styrer følelsene og kroppens reaksjoner, men den døra har jeg enda ikke funnet dessverre. Jg jobber med å regulere dem da, og tåle dem. Så håper jeg det er nok.
Hehe, ja jeg burde kanskje prøvd det, men det er akkurat som om kroppen fryser, eller taes over av noe som ikke er meg. Så jeg blir bare lydløs og tilsynelatende reaksjonsløs.
E var ei som jeg ble kjent med gjennom bloggen. Så ikke "mitt" tap, men likevel et stort tap. Ikke lett å forklare..
Tusen takk for det :')

Therese

20.11.2014 kl.22:57

hearttattoo: Takk skjønna! Stor klem til deg også <3

Therese

20.11.2014 kl.22:58

Elina: Åwwe <3 Skulle ønske jeg kunne fjernet det vonde for både deg og meg og så mange av oss...
Glad i deg også vennen <3

Therese

20.11.2014 kl.23:04

Meg: Hei og takk for veldig fin og støttende kommentar. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.
Jeg syns det er veldig utrygt når jeg ikke vet hvem som kommenterer (ikke noe navn, blogg eller annet gjenkjennelig...). Og automatisk blir jeg skeptisk og redd. Så det hadde vært veldig fint om du kunne sagt hvem du var, hvilken blogg du har/kallenavn eller noe sånn, slik at jeg kan plassere. Du trenger ikke skrive det her, men om du sender en mail eller melding her inne eller noe.

Igjen, Tusen takk for fin kommentar. Og uansett hvem du er, så håper jeg sorgen letter og du har gode dager.

Skriv en ny kommentar

Therese

Therese

25, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg er såkalt "syk i hodet", men jeg er også mange andre ting. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg går til behandling hos DPS. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat

Mail: urobat@live.no

Facebook og Skype: send privat melding.

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits